Hyllest til Emile Cohl og Hyllest til Georges Méliès
I 1954 ble Norman McLaren spurt om han ville gi en hyllest til disse to pionerene ved Second International Festival of Films of Tomorrow i Zurich i oktober. McLaren kunne ikke komme, så han sendte et lydbånd med talen sin. Begge disse filmskaperne var svært viktige for McLaren. Det var en av Cohls filmer som gjorde McLaren oppmerksom på metamorfose-teknikken. En teknikk som tillot McLaren å lage film på et surrealistisk vis. Begge tekstene inneholder utsagn som ikke bare bidrar til å utdype Cohl og Méliès, men også bidrar til å kaste lys over McLaren.
Relatert

Animerte filmer
Z #2 1997: Denne artikkelen ble skrevet for Documentary Film News’ mai-nummer i 1948. Dette tidsskriftet [...] | kun utdrag

Norske animatører har det ikke lett
Z #1 1988: Tegnefilm og annen animasjonsfilm har lange og stolte tradisjoner innenfor norsk filmproduksjon. [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film
Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran
Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag

Likes, laks og Økern: Musikkvideo på festival anno 2023
Visuelle grenseløse univers, estetisk eksperimentering, og en langfinger til alle haters. | kun utdrag
Fra arkivet

Life is not a fine cut – eller en cinematografisk reise ved Adriaterhavet
Z #3 1994: Zs medarbeide har vært i Italia. På filmfestival. Hun viderebringer noen av sine inntrykk fra en [...] | kun utdrag

Om de norske filmbyråene
Z #2 2002: De såkalte filmbyråene er et mellomledd mellom filmprodusentene og kinoene. Byråene velger ut [...] | kun utdrag

Kristos siste fristelse – en samtale fra Undergrunnen til Miraklet
Z #2 2004: Arild Kristo, mannen som er det nærmeste man kommer en myte i norsk film, snakker i dette intervjuet om sitt liv og levnet i det norske filmproduksjonsmiljøet. Ikke så mye å skrive om skulle man kanskje tro; mannen har bare laget to kortfilmer og én langfilm. Tro om igjen: Historien strekker seg fra 60-tallet og helt frem til i dag. | kun utdrag