Hvor i all verden ble det av showmanship?

Liberace hadde et ord for det. Det samme hadde Variety. Ordet var SHOWMANSHIP – men i det siste har det sett ut som om hele dette begrepet har forsvunnet fra filmmogulenes vokabular. Med så mange dårlige filmer vi ser nå for tida, burde vel i alle fall reklamekampanjene være morsomme? Hva har skjedd med de latterlige men oppfinnsomme reklameteknikkene fra svunne år som lurte publikum til å tro at de hadde det gøy, selv om filmen stinket? Brydde publikum seg i det hele tatt om det? Ikke faen. De hatet kanskje filmen, men de elsket gimmicken, og det var den de endte opp med å huske i alle fall.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1985 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Ekko Eckbo

Z #2 2010: Noen komikere setter verden på hodet mens de hyler frenetisk og basker med fantasiens grenser. Espen Eckbo tar det mer piano og skriver karakterene sine så tett opp til virkeligheten som mulig. Det blir morsomt sånn, syns han.

Kjærlighet, klasse og rock’n’roll

Z #1 2017: Seksualpolitikk og det britiske klassesamfunnet i Lambert and Stamp (James D. Cooper, 2014). | kun utdrag

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

Z #1 2012: «Visual Kei» – de  japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag