Hvor i all verden ble det av showmanship?

Liberace hadde et ord for det. Det samme hadde Variety. Ordet var SHOWMANSHIP – men i det siste har det sett ut som om hele dette begrepet har forsvunnet fra filmmogulenes vokabular. Med så mange dårlige filmer vi ser nå for tida, burde vel i alle fall reklamekampanjene være morsomme? Hva har skjedd med de latterlige men oppfinnsomme reklameteknikkene fra svunne år som lurte publikum til å tro at de hadde det gøy, selv om filmen stinket? Brydde publikum seg i det hele tatt om det? Ikke faen. De hatet kanskje filmen, men de elsket gimmicken, og det var den de endte opp med å huske i alle fall.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1985 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

The British National Film and Television School

Z #4 1985: Det kan ikke gjentas ofte nok. At vi sårt trenger en filmskole. At vi i 1985 ennå ikke har en [...] | kun utdrag

Å se og bli sett

Z #2 1999: Synet er en filmelskers viktigste sans. At det å se og bli sett står som forutsetning for vår [...] | kun utdrag

Lært av Lynch. Lært om Lynch. Lurt av Lynch

Z #2 2011: Denne teksten fra Z ligger allerede ute som blogg. Les den her. | kun utdrag