Hvor i all verden ble det av showmanship?

Liberace hadde et ord for det. Det samme hadde Variety. Ordet var SHOWMANSHIP – men i det siste har det sett ut som om hele dette begrepet har forsvunnet fra filmmogulenes vokabular. Med så mange dårlige filmer vi ser nå for tida, burde vel i alle fall reklamekampanjene være morsomme? Hva har skjedd med de latterlige men oppfinnsomme reklameteknikkene fra svunne år som lurte publikum til å tro at de hadde det gøy, selv om filmen stinket? Brydde publikum seg i det hele tatt om det? Ikke faen. De hatet kanskje filmen, men de elsket gimmicken, og det var den de endte opp med å huske i alle fall.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1985 Bestill nummeret



Relatert

Lesbisk, jeg. Nei, nei. Nei?

Z #2 2021: But I’m a Cheerleader – en lettbeint og fargerik komedie om noe så forferdelig som konverteringsterapi.

Så dårlig at den er bra? Del 2: På grensen til kunst

Blogg: Hvor går grensen mellom makkverk og kunstverk? Mads Wang-Svendsen ser nærmere på den dårlige filmen, og når den bikker over i severdig kunst.


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Det splintrede rommet – om Leif Sindings film «Morderen uten ansikt»

Z #1 1990: I 30-årene var fortellemåten i norsk film iferd med å tilpasse seg Hollywoodfilmens [...] | kun utdrag

Filmen og Sør-Koreas lange ferd mot demokrati

Z #2 2023: Sør-Koreas dramatiske historie er blant annet historien om hvordan film kan bidra i overgangen fra diktatur til demokrati. | kun utdrag

Sangen forblir ikke den samme

Z #1 2015: Boom-ba-boom-pah! Bom-ba-boom-pah! Filmprismet Dirty Dancing (1987) spaltet The Ronettes-perlen «Be my baby» (1963) til et fargerikt spekter i berøringene film, rille og stift. Jeg ble aldri den samme. | kun utdrag