Hva gjør en film populær?

Den offentlige filmfinansieringen i Norge tilsier at man etterstreber kvalitet og kunstneriske idealer. Filmen har likevel et tradisjonelt behov for å være populær og besøkstall blir en viktig målestokk for suksess. Her har den norske filmen scoret lavt, selv om en publikumssuksess som Kristin Lavransdatter raskt får oss til å glemme alle de magre årene. Artikkelforfatteren ser på tidenes norske filmsuksesser i et noe lengere perspektiv og diskuterer deres egenskaper blant annet på bakgrunn av begreper hentet fra John Fiske og Umberto Eco.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1995 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

En øredøvende pause

Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag


Fra arkivet

Filmklubbene og sensuren

Z #1 1997: Driften av filmklubber har i storparten av den norske filmhistorien skjedd på tross av loven. Jon [...] | kun utdrag

Echoes of understanding

Z #2 1985: Gunvor Nelson intervjuet av René Bjerke | kun utdrag

The Singing Detective – fra tv-skjerm til filmlerret (og tilbake igjen)

Z #1 2006: Hollywood-versjonen av Dennis Potters The Singing Detective, med Robert Downey Jr. i hovedrollen, [...] | kun utdrag