Hustruer 10 år etter: Fra film om kvinner til film om mennesker

Hustruer ti år etter er Anja Breiens oppfølger av filmen Hustruer fra 1975. Til tross for mange ytre likheter er filmene svært forskjellige. Denne artikkelen tar for seg noen forskjeller i dramaturgi og billedbruk. Samtidig antydes det at Hustruer ti år etter ikke lenger ser kvinnenes problemer isolert, men som en del av et problemkompleks der mangelen på kommunikasjon står sentralt. Kan moderne medier og kommunikasjonsmidler stå i veien for menneskelig kommunikasjon? Er den formelt perfekte film i stand til å formidle informasjon om noe annet enn seg selv?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1986 Bestill nummeret



Relatert

Psykoanalyse, film og kvinner

Z #2 1993: Debatten begynte med Dag Asbjørnsens anmeldelse av Anne Jerslevs bok om David Lynch i Z 3/92. [...] | kun utdrag

Machomenn, myke helter og tøffe kvinnfolk – kjønnsroller i nyere spansk film

Z #4 1994: Det er noe med de spanske filmene vi har blitt presentert for de siste åra. Noe med [...] | kun utdrag

Den sårede mannen og drømmen – Refleksjoner over Sølve Skagens film “Brun Bitter”

Z #4 1988: Sølve Skagens nye film Brun Bitter er en filmlek som utforsker mannsrollen. Med drømmen som ramme [...] | kun utdrag


Fra siste Z

70 år. 106 barnefilmer. Utallige minner fra mørke kinosaler

Det er barnefilmen som får publikum til å kjøpe kinobilletter til norsk film. 7 av de 10 best besøkte norske filmene de siste 5 årene, er barnefilmer. Z har sett på norsk barnefilmhistorie. | kun utdrag

Syndefall og syndebukker – tap av uskyld i Nils Malmros’ filmunivers

Nils Malmros’ skildringer av barn og ungdom utspiller seg i en verden som er utilgjengelig for de voksnes blikk. Her gjenskaper han sine egne erfaringer i levende bilder.

Min barnekamp

De fleste som jobber med film kan stadfeste akkurat hvilken kinoopplevelse i barndommen som gjorde at de bestemte seg for å jobbe med film. Likevel er den største utfordringen for barnefilmens status at så få voksne ser ut til å bry seg. | kun utdrag


Fra arkivet

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

Z #1 2012: «Visual Kei» – de  japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag

Scener fra en filmkunstners kamp

Z #1 1996: Ingmar Bergman er uten tvil anerkjent som den største filmkunstner i Skandinavia og en av de [...] | kun utdrag

Og det ble lyd! Om overgangen til lydfilm i Norge

Z #1 2011: Tore Helseth ser på lydfilmens ankomst til Norge, og tar også for seg de to første norske spillefilmer med lyd, Den store barnedåpen (Ibsen 1931) og Fantegutten (Sinding 1932).