«Hipp, hipp hurra»: Kunstverk og filmbilde

Filosofer, kunsthistorikere og filmvitere har fra hver sin kant slått fast at det eksisterer et grunnleggende skille mellom virkeligheten slik vi sanser den og de uttryk vi konstruerer for å beskrive den. Den «egentlige» virkeligheten tjener oss som referanse, men de bildene vi skaper er ikke så mye uttrykk for noen objektiv norm som for vår egen virkelighetsanskuelse. Filmen etterligner ikke virkeligheten; den har sitt eget språk og sin egen logikk. En viss tvetydighet gjør seg derfor gjeldende når vi ser for oss på lerretet noe som appellerer både til vår virkelighetssans og vår fantasi. Billedkunsten danner på samme vis sin «egen» verden, sin egen virkelighet om man vil. Kjell Grede er meget oppmerksom på dette. I Hipp Hipp Hurra finnes et realhistorisk utgangspunkt, men ingen dokumentariske pretensjoner. Filmen er et møte mellom to billeduttrykk, melom Skagenmalernes kunst og filmskaperen Grede.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1987 Bestill nummeret



Relatert

Bille August under filmfestivalen i Bergen: «Jeg betrakter meg selv som en historieforteller»

Z #4 1983: Bille August intervjuet av Håkon Skogrand | kun utdrag

Film og virkelighet

Z #4 1990: Film er en del av vår erfaringsverden og en del av vårt minne, fastslår artikkelforfatteren. Dermed må vi forholde oss til film, fiksjon eller dokumentar, som en del av virkeligheten. Vår opplevelse av virkeligheten er alltid farget av tidligere erfaringer. Slik vil også den erfaring tilskueren bringer med seg til en film være avgjørende for hvordan hun oppfatter filmen. Kanskje kan disse synspunktene føre debatten om filmens påstått farlige virkninger inn i et nytt og mer konstruktivt spor? | kun utdrag

TV som kunstformidler – Z møter Morten Thomte og Tony Palmer

Z #3 1990: NRK-produsenten Morten Thomte, som bl.a. står bak Vox- og Metropolis-programmene og den engelske [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Transfilmens mange ansikter

Hva er transfilm? Et innblikk i transfilmens mange uttrykk. | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær

Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag


Fra arkivet

Er festivalen i Grimstad kortfilmen sitt svar på Norge rundt?

Z #3 2008: Ein skal ikke ha sett mange av filmane på programmet før ein skjønar at festivalen vektlegg [...] | kun utdrag

Filmfestival: Gøteborg

Z #2 1984: Det spesielle med filmfestivalen i Göteborg er filmutvalget. Det er ingen salgsfestival, men en [...] | kun utdrag

Verdens største kortfilmfestival?

Z #1 1986: Kommentarer til festivalen fra Filmforbundets formann Aage Aaberge. | kun utdrag