«Hipp, hipp hurra»: Kunstverk og filmbilde
Filosofer, kunsthistorikere og filmvitere har fra hver sin kant slått fast at det eksisterer et grunnleggende skille mellom virkeligheten slik vi sanser den og de uttryk vi konstruerer for å beskrive den. Den «egentlige» virkeligheten tjener oss som referanse, men de bildene vi skaper er ikke så mye uttrykk for noen objektiv norm som for vår egen virkelighetsanskuelse. Filmen etterligner ikke virkeligheten; den har sitt eget språk og sin egen logikk. En viss tvetydighet gjør seg derfor gjeldende når vi ser for oss på lerretet noe som appellerer både til vår virkelighetssans og vår fantasi. Billedkunsten danner på samme vis sin «egen» verden, sin egen virkelighet om man vil. Kjell Grede er meget oppmerksom på dette. I Hipp Hipp Hurra finnes et realhistorisk utgangspunkt, men ingen dokumentariske pretensjoner. Filmen er et møte mellom to billeduttrykk, melom Skagenmalernes kunst og filmskaperen Grede.
TweetRelatert

Bille August under filmfestivalen i Bergen: «Jeg betrakter meg selv som en historieforteller»
Z #4 1983: Bille August intervjuet av Håkon Skogrand | kun utdrag

Film og virkelighet
Z #4 1990: Film er en del av vår erfaringsverden og en del av vårt minne, fastslår artikkelforfatteren. Dermed må vi forholde oss til film, fiksjon eller dokumentar, som en del av virkeligheten. Vår opplevelse av virkeligheten er alltid farget av tidligere erfaringer. Slik vil også den erfaring tilskueren bringer med seg til en film være avgjørende for hvordan hun oppfatter filmen. Kanskje kan disse synspunktene føre debatten om filmens påstått farlige virkninger inn i et nytt og mer konstruktivt spor? | kun utdrag

TV som kunstformidler – Z møter Morten Thomte og Tony Palmer
Z #3 1990: NRK-produsenten Morten Thomte, som bl.a. står bak Vox- og Metropolis-programmene og den engelske [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet

Norsk kortfilm – et historisk blikk
Z #3 2003: Artikkelforfatteren holder på med en bok som skal omhandle norsk filmhistorie etter at Sigurd [...] | kun utdrag

Det hysteriske melodrama. Hvorfor vi ikke liker Bollywood-film
Z #4 2003: – Jeg har ikke hørt maken siden barnehjemmet brant! Mark Twain etter å besøkt La [...] | kun utdrag

Den middelaldrende mannen og veien – nye tendenser i amerikanske roadmovies
Z #2 2007: Veien har gjennom tiår fungert som selve symbolet på frihet og flukt. Stedet for de unges uansvarlige utforskning av mulige identiteter. Nå er noe nytt på gang i de amerikanske roadmoviene: De middelaldrende mennene har også lagt ut på veien. Hva har disse mennene der ute å gjøre?