«Hipp, hipp hurra»: Kunstverk og filmbilde

Filosofer, kunsthistorikere og filmvitere har fra hver sin kant slått fast at det eksisterer et grunnleggende skille mellom virkeligheten slik vi sanser den og de uttryk vi konstruerer for å beskrive den. Den «egentlige» virkeligheten tjener oss som referanse, men de bildene vi skaper er ikke så mye uttrykk for noen objektiv norm som for vår egen virkelighetsanskuelse. Filmen etterligner ikke virkeligheten; den har sitt eget språk og sin egen logikk. En viss tvetydighet gjør seg derfor gjeldende når vi ser for oss på lerretet noe som appellerer både til vår virkelighetssans og vår fantasi. Billedkunsten danner på samme vis sin «egen» verden, sin egen virkelighet om man vil. Kjell Grede er meget oppmerksom på dette. I Hipp Hipp Hurra finnes et realhistorisk utgangspunkt, men ingen dokumentariske pretensjoner. Filmen er et møte mellom to billeduttrykk, melom Skagenmalernes kunst og filmskaperen Grede.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1987 Bestill nummeret



Relatert

Bille August under filmfestivalen i Bergen: «Jeg betrakter meg selv som en historieforteller»

Z #4 1983: Bille August intervjuet av Håkon Skogrand | kun utdrag

Film og virkelighet

Z #4 1990: Film er en del av vår erfaringsverden og en del av vårt minne, fastslår artikkelforfatteren. Dermed må vi forholde oss til film, fiksjon eller dokumentar, som en del av virkeligheten. Vår opplevelse av virkeligheten er alltid farget av tidligere erfaringer. Slik vil også den erfaring tilskueren bringer med seg til en film være avgjørende for hvordan hun oppfatter filmen. Kanskje kan disse synspunktene føre debatten om filmens påstått farlige virkninger inn i et nytt og mer konstruktivt spor? | kun utdrag

TV som kunstformidler – Z møter Morten Thomte og Tony Palmer

Z #3 1990: NRK-produsenten Morten Thomte, som bl.a. står bak Vox- og Metropolis-programmene og den engelske [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Skjør som glass – en analyse av ‘Buicken – store gutter gråter ikke’

Z #4 1991: Hans Otto «Nico» Nicolayssens fjerde spillefilm, Buicken – store gutter gråter [...] | kun utdrag

Militært pølsevev på film

Z #4 1999: En faglig analyse. | kun utdrag

Internasjonale kortfilmfavoritter

Z #3 2017: Jubileumsåret 2017 bød på et spesielt sterkt internasjonalt program på Kortfilmfestivalen. Vi løfter frem et knippe filmer som gjorde særlig inntrykk. | kun utdrag