Havet stiger: Apokalypse nå – igjen?

Oddvar Einarsons film er en poetisk og vakker undergangsvisjon, men gir forventninger om et budskap som aldri kommer. Dermed blir den kanskje mer interessant som prosess enn som ferdig verk?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1991 Bestill nummeret

Relatert

Havet, døden og misjonen – intervju med Therese Jacobsen

Av Kjartan Helleve(Foto: Merete Haseth)

Z #3 2007: Therese Jacobsen er attende med film i Grimstad. I fjor var ho her for å lansere ein dvd, men det [...] | kun utdrag

Å se og kjenne igjen «Herman»

Av Dag Johan Haugerud

Z #4 1990: Det viktige med en film er at den har noe å formidle og en form som er egnet til å formidle det [...] | kun utdrag

Yrke: manusforfatter eller yrke: auteur?

Av Jon Iversen

Z #1 1995: Filmklubbforbundets filmskole på Hamar høsten 1994 hadde manus som tema. Foredragsholdere var [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag