Grimstad og den profesjonelle kortfilmen

Den 17. kortfilmfestivalen var en festival på det jevne: Noen gode filmer, noen få bilder og replikker som blir sittende i bevisstheten en stund. Fjorårets nivå var nok høyere, og vi kritikere fortsetter å mase om den store filmpoesien og om hvor den blir av.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1994 Bestill nummeret



Relatert

Er festivalen i Grimstad kortfilmen sitt svar på Norge rundt?

Z #3 2008: Ein skal ikke ha sett mange av filmane på programmet før ein skjønar at festivalen vektlegg [...] | kun utdrag

Prisvinnerne på Kortfilmfestivalen i Grimstad 2003

Z #3 2003: | kun utdrag

Prisvinnerne ved Kortfilmfestivalen i Grimstad 2004

Z #3 2004: | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Prisvinnerne ved Kortfilmfestivalen i Grimstad 2007

Z #3 2007: | kun utdrag

Djevelen, folk og teknikk

Z #1 2015: «Man of constant sorrow» av The Soggy Bottom Boys i O Brother, Where Art Thou (Coen, 2000) | kun utdrag

Våpenfabrikk som arbeidsplass

Z #3 2010: Hvordan er det å arbeide på en våpenfabrikk? Det er et av flere spørsmål som Emil Triers [...] | kun utdrag