Grimstad og den profesjonelle kortfilmen
Den 17. kortfilmfestivalen var en festival på det jevne: Noen gode filmer, noen få bilder og replikker som blir sittende i bevisstheten en stund. Fjorårets nivå var nok høyere, og vi kritikere fortsetter å mase om den store filmpoesien og om hvor den blir av.
TweetRelatert
Er festivalen i Grimstad kortfilmen sitt svar på Norge rundt?
Z #3 2008: Ein skal ikke ha sett mange av filmane på programmet før ein skjønar at festivalen vektlegg [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film
Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:
Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell
Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag
Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk
Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag
Fra arkivet
Djevelen, folk og teknikk
Z #1 2015: «Man of constant sorrow» av The Soggy Bottom Boys i O Brother, Where Art Thou (Coen, 2000) | kun utdrag
Våpenfabrikk som arbeidsplass
Z #3 2010: Hvordan er det å arbeide på en våpenfabrikk? Det er et av flere spørsmål som Emil Triers [...] | kun utdrag
