Grimstad og den profesjonelle kortfilmen

Den 17. kortfilmfestivalen var en festival på det jevne: Noen gode filmer, noen få bilder og replikker som blir sittende i bevisstheten en stund. Fjorårets nivå var nok høyere, og vi kritikere fortsetter å mase om den store filmpoesien og om hvor den blir av.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1994 Bestill nummeret

Relatert

Er festivalen i Grimstad kortfilmen sitt svar på Norge rundt?

Av Egil Vadla

Z #3 2008: Ein skal ikke ha sett mange av filmane på programmet før ein skjønar at festivalen vektlegg [...] | kun utdrag

Prisvinnerne på Kortfilmfestivalen i Grimstad 2003

Av Juryene i Grimstad

Z #3 2003: | kun utdrag

Prisvinnerne ved Kortfilmfestivalen i Grimstad 2004

Av Juryene i Grimstad

Z #3 2004: | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag