Göteborg – Mellom Tromsø og Berlin

Zs Göteborg-rapportør er bare måtelig fornøyd med dette årets filmfestival. En festival som muligens faller mellom flere stoler.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1994 Bestill nummeret

Relatert

Ut av det grå: Filmfestivalen i Berlin

Av Tor Fosse

Z #2 1983: Den 33. internasjonale filmfestivalen i Berlin, som gikk av stabelen de to siste ukene i februar, [...] | kun utdrag

Filmfestival: Gøteborg

Av Gunnar Iversen

Z #2 1984: Det spesielle med filmfestivalen i Göteborg er filmutvalget. Det er ingen salgsfestival, men en [...] | kun utdrag

Privat: Dolce Vita – 51e Festival de Cannes 13-24 mai 1998

Av Tor Fosse

Z #2 1998: Mr. Kilikini. Forkynte en plakat. På flyplassen i Nice. En herre med gavmilde barter bar skiltet. [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Om de norske filmbyråene

Av Jon Iversen

Z #2 2002: De såkalte filmbyråene er et mellomledd mellom filmprodusentene og kinoene. Byråene velger ut [...] | kun utdrag

Michelangelo Antonionis betydningsfulle overflater

Av Thor Joachim Haga

Z #4 2020: I Michelangelo Antonionis filmer snakker rollefigurer og steder med hverandre. Når noen trer inn i et rom, vil rommet på sin side ikke bare reflektere deres sinnstilstand, men også skyte nytt innhold inn i vår opplevelse av dem. Regissørens fascinasjon for fremmedgjøring og identitetskrise er alltid dypt sementert i naturen og arkitekturen som omgir dem. | kun utdrag