God film skal provosere
Australieren John Hillcoats film Ghost… of the Civil Dead ble vist på filmfestivalene i Gøteborg og Ås. Den oppsiktsvekkende filmen er ennå ikke aktuell for offentlig visning i Norge, selv om den bl.a. har stor relevans for den pågående debatten om bruk av fengselsstraff og forholdene i våre straffeanstalter. Zs medarbeider møtte Hillcoat i Gøteborg der regissøren var en av festivalens mange celebre gjester.
Relatert
Refleksjoner fra Venezia – 3 filmer fra årets program
Z #4 1987: Venezia fortsetter å synke i havet, det myke lyset gir skyggene pastellfarger. For å komme til [...] | kun utdrag
Urfolkfilm – Australias ukjente filmsjanger
Blogg: Australsk film er mer enn Paul Hogans brede aksent og Baz Luhrmanns fargerike dramaer. Z ser på en av de smaleste grenene på det australske filmtreet.
Sweet Country
Blogg: Den hvite manns skjebne levnes ikke mye håp i den australske urfolkfilmen Sweet Country.
Fra siste Z
Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?
Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag
Romantiske nevroser på kjempers skuldre
Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag
Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude
Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag
Fra arkivet
Å abstrahere verden inn i en ny følsomhet: Artavazd Pelesjans Inhabitants
Z #4 2014: Det er en dominerende oppfatning at film først og fremst er et historiefortellende medium. Verkene til Artavazd Pelesjan viser oss et annet potensial for filmen. De viser, med sin radikale brodd og intense uttrykkskraft, hvordan film like gjerne kan være en sanselig og perseptuell kunstform som kan anspore til en ny oppmerksomhet og følsomhet. | kun utdrag
Rytmesans
Z #2 2016: Jeg får brekninger når jeg leser bastardtekster som sauser sammen anmeldelse, analyse, omtale, kronikk og Gud vet hvilke andre genre folk finner på å slenge inn i miksen. Ingen navn skal nevnes, men særlig enkelte skribenter med nerdete, tungt humaniorabefengt bakrunn og/eller kommer fra filmbroilermiljøer, som skriver for noen av mediene som liksom skal være fokuspunktet innen filmkritikk, synder stort. | kun utdrag
