Filmteoriens utvikling – en meget kort oversikt
Filmteori kan virke forvirrende og uoversiktlig for den som nærmer seg emnet for første gang. Artikkelforfatteren presenterer en kortfattet oversikt for folk som ikke uten videre er fortrolig med syntagmer, paradigmer eller neoformalistenes eksess begrep og for dem som måtte ha behov for en liten repetisjon.
Relatert
Begjær til besvær – feministisk filmteori og psykoanalyse
Z #4 1994: Det var en sur høstmorgen på bussen opp til skolen. Jeg, en venninne og hennes venn hang etter [...] | kun utdrag
Resepsjonstudier og filmhistorie
Z #2 1993: Ove Solum omtaler den tilskuerorienterte filmteorien, med Janet Staigers bok «Interpreting [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film
Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:
Samfunnets utsatte – internasjonal kort
Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag
Leken dans med bilder og musikk
Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag
Fra arkivet
Ole Bjørn Salvesen: Prisvinner med debutfilm
Z #1 1988: Ole Bjørn Salvesen intervjuet av Richard Alm | kun utdrag
Himmel og Helvete saken: kunst og ytringsfrihet på tiltalebenken
Z #4 1995: Beate Jacobsen og Tove Sivertsen i samtale med Zs Jon Iversen | kun utdrag
Latterleggjering der alle smiler? NRK-serien Svart Humor
Z #2 2017: Programleiar Yousef Hadaoui går rundt på Grønland og stiller folk spørsmål. Spørsmål som «Det er mange som sier vi burde trekke oss ut av Afghanistan. Men hva med okkupasjonen av Finland, burde vi ikke trekke oss ut derfra først?» Dei fleste han intervjuer har innvandrarbakgrunn, og dei svarer med alvorleg mine: «ja, jo, det bør vi. Finland, er det mange problem der?»
