Filmskole og identitetsarbeide – Om Oslo-filmene

Etter krigen inntok Oslo Kinematografer en av de ledende rollene som produsenter av kortfilm her i landet. Disse såkalte Oslo-filmene ble et ledd i et identitetsarbeide i etterkrigstiden og samtidig en filmskole der en hel generasjon av filmskapere gikk sine første læreår.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1991 Bestill nummeret

Relatert

Stakkars Oslo

Av Einar Aarvig

Z #4 2020: Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Døden på Oslo S – samtidsfilm som gir «Skouenske» assosiasjoner

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #4 1990: Eva Isaksens film er forlengst blitt erklært suksess blant publikum og kritikere. Zs anmelder konstaterer at både skuespil og visuell stil stemmer i en film der bildene forteller og relasjonene mellom mennesker er det viktige. | kun utdrag

Oslo – åpen by: Arne Skouens «Gategutter» og neorealismen

Av Gunnar Iversen

Z #2 1990: Arne Skouens debutfilm Gategutter er et enestående verk i norsk filmhistorie. At den også har [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.