Filmestetikk og kjønnsidentitet

Filmen har gjennom hele sin historie vært et sterkt mannsdominert medium, og de rådende normer for filmproduksjon bærer på mange måter preg av dette. På denne bakgrunn har det oppstått en tradisjonell filmestetikk som uttrykker kjønnsrolleoppfatninger som i mange filmers selvforståelse framstår som «naturlige», men som det må være en av filmkritikkens oppgaver å avdekke som kulturelt og sosialt bestemte virkelighetsoppfatninger, som i siste instans uttrykk for en bestemt ideologi.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret



Relatert

Begjær til besvær – feministisk filmteori og psykoanalyse

Z #4 1994: Det var en sur høstmorgen på bussen opp til skolen. Jeg, en venninne og hennes venn hang etter [...] | kun utdrag

Fortellinger om femininitet – Thelma & Louise

Z #1 1994: av Ingrid Rommetveit
"Are they feminist martyrs or bitches from hell? Neither is the case. They're flesh-and-blood women out to expose the blight of sexism" ... "Director Scott...cuts to the marrow... This wincingly funny, pertinent and heartbreaking road movie means to get under your skin, and it does." Peter Travers (Women on the verge, Rolling Stone, April 18th, 91) | kun utdrag

Mødre, fødsler og den kvinnelige tilskuer

Z #4 1991: Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Teknikeren. Intervju med Bjarne Sandemose

Z #1 2009: Det er ikke godt å si hvor mange hjelpere George Lucas hadde da han laget pod-racerløpet i Star [...] | kun utdrag

Mani. Filmfest

Z #2 2016: «There is no method but to be very intelligent,» sa T. S. Eliot om kritikken. Utgangspunktet for oss kritikarar er altså ikkje det beste. Likevel skriv vi våre tekstar, driven av kjærleik, nysgjerrigheit og vage ambisjonar. Og innimellom rettar vi søkelyset mot vår eigen mangelfulle praksis. | kun utdrag

Mord og vannvidd i London

Z #1 1994: Hele sju av filmene som ble presentert under fjorårets London Film Festival i november handlet om [...] | kun utdrag