Av Kirsten Mark og Lars Thomas Braaten

Filmestetikk og kjønnsidentitet

Filmen har gjennom hele sin historie vært et sterkt mannsdominert medium, og de rådende normer for filmproduksjon bærer på mange måter preg av dette. På denne bakgrunn har det oppstått en tradisjonell filmestetikk som uttrykker kjønnsrolleoppfatninger som i mange filmers selvforståelse framstår som «naturlige», men som det må være en av filmkritikkens oppgaver å avdekke som kulturelt og sosialt bestemte virkelighetsoppfatninger, som i siste instans uttrykk for en bestemt ideologi.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret



Relatert

Begjær til besvær – feministisk filmteori og psykoanalyse

Av Tone Kvenild

Z #4 1994: Det var en sur høstmorgen på bussen opp til skolen. Jeg, en venninne og hennes venn hang etter [...] | kun utdrag

Fortellinger om femininitet – Thelma & Louise

Av Ingrid Rommetveit

Z #1 1994: av Ingrid Rommetveit
"Are they feminist martyrs or bitches from hell? Neither is the case. They're flesh-and-blood women out to expose the blight of sexism" ... "Director Scott...cuts to the marrow... This wincingly funny, pertinent and heartbreaking road movie means to get under your skin, and it does." Peter Travers (Women on the verge, Rolling Stone, April 18th, 91) | kun utdrag

Mødre, fødsler og den kvinnelige tilskuer

Av Katherine Goodnow

Z #4 1991: Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens sanser

Av Gunnar Iversen

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Av Øyvind Vågnes

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Av Lars Ole Kristiansen

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag


Fra arkivet

Noen tanker om adaptasjoner. Og om fiksjon og fakta.

Av Nikolaj Frobenius

Z #2 2010: I disse dager skytes Nikolaj Frobenius delvis selvbiografiske oppvekstroman. I seks punkter oppsummerer Frobenius noen av paradoksene han stilles overfor når virkelighet omsettes i litteratur som igjen adapteres til fiksjonsfilm. | kun utdrag

«Not a Love Story» – filmen om skammens industri

Av Irmelin Wister

Z #4 1983: På det amerikanske videokassettmarkedet står distribusjon av pornografisk/seriøs film i [...] | kun utdrag

Hvordan jeg skriver når jeg skriver om film

Av Ulrik Eriksen

Z #2 2016: Sønnen min har akkurat begynt å forstå hva faren hans jobber med: «Jeg ser film. Og så skriver jeg om det på datamaskinen», sier jeg. Han nikker nølende. Hver for seg gir det mening som sysler, men at tasting på en mac og å gå på kino på dagtid skal kunne kalles en jobb, på lik linje med – ja la oss si – en brannmann, er foreløpig utenfor treåringens fatteevne. Er det så mye mer begripelig for oss? Hva handler det om, å skrive kritisk om film? | kun utdrag