Filmens juleevangelium: Fra Kjell Billing til Bud Spencer

Skal man unne seg en filmforestilling slik de artet seg i de gode gamle dager, dvs. før televisjonens tid, har man i dag bare to muligheter, 2. juledag og 2. påskedag. På disse to velsignede dager kan man ennå oppleve fulle kinosaler og oppskjørtet premierestemning. Filmen er løs! Elektronikk og trykksverte-media er for en stakket stund henvist til rollen som fattige fettere. Henvist til å følge opp fra sidelinja. Som seg hør og bør for folkevogner når det er Cadillacer i by’n, om jeg tør bruke et uttrykk som faktisk foregriper filmen som egentlig var bakgrunn for denne skrivelse.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1984 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Joel & Ethan Coen

En tidslinje. | kun utdrag

Brutal enkel. Blood Simple

Coen-brødrenes mesterlige debutfilm introduserer mange av elementene de senere skulle bli kjent for, men framstår samtidig som en enslig, mørk svale i deres filmografi. | kun utdrag

Virkelighetens vegger. Om Barton Fink

Jeg er glad i filmfortellinger. Jeg er opptatt av speilbilder av virkeligheter. Jeg vil se mennesket i fortellingen, som en representant for menneskelighet. | kun utdrag


Fra arkivet

Baklengs inn i moderniteten – Storbyen i norsk 1920-tallsfilm

Z #2 2012: Når den kvinnelige skurken i filmen Madame besøker Oslo (1927) utbryter «Faa litt morfin!», er vi så langt fra det gode liv på landet som overhodet mulig. I norsk 1920-tallsfilm var storbyens fremste funksjon å framstå som bondelivets negative motpol. | kun utdrag

Bert Haanstra: Håndverker og humanist

Z #1 1987: Bert Haanstra intervjuet av Trond Olav Svendsen | kun utdrag

Oslo – åpen by: Arne Skouens «Gategutter» og neorealismen

Z #2 1990: Arne Skouens debutfilm Gategutter er et enestående verk i norsk filmhistorie. At den også har [...] | kun utdrag