Av Jon Iversen

Filmens juleevangelium: Fra Kjell Billing til Bud Spencer

Skal man unne seg en filmforestilling slik de artet seg i de gode gamle dager, dvs. før televisjonens tid, har man i dag bare to muligheter, 2. juledag og 2. påskedag. På disse to velsignede dager kan man ennå oppleve fulle kinosaler og oppskjørtet premierestemning. Filmen er løs! Elektronikk og trykksverte-media er for en stakket stund henvist til rollen som fattige fettere. Henvist til å følge opp fra sidelinja. Som seg hør og bør for folkevogner når det er Cadillacer i by’n, om jeg tør bruke et uttrykk som faktisk foregriper filmen som egentlig var bakgrunn for denne skrivelse.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1984 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Film Noir

Av Torkil Berge

Z #2 1983: Humphrey Bogart er for ettertiden blitt stående som symbolet på en spesiell retning innenfor [...] | kun utdrag

«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Av Gunnar Iversen

Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag

Uavklart smykketyveri

Av Eli Gjerde

Z #1 1991: Anja Breiens Smykketyven er en komplisert film. Den krever en stor grad av meddiktning hos [...] | kun utdrag