Film og intertekstualitet

Hva har Wild at Heart med vår egen identitet å gjøre? Og på hvilken måte er Zelig preget av «kollektive tankeformer»? Artikkelforfatteren bruker intertekstualitetsbegrepet til å belyse forholdet mellom språket, teksten og kulturen, og til å si noe om hvordan vår identitet formes av og er med på å forme kulturelle ytringer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1992 Bestill nummeret



Relatert

Film og virkelighet

Z #4 1990: Film er en del av vår erfaringsverden og en del av vårt minne, fastslår artikkelforfatteren. [...] | kun utdrag

Film og virkelighet

Z #4 2008: Det vi kaller virkelighet er en viss relasjon mellom de opplevelsene og de minnene som omgir oss samtidig.Marcel Proust

Hva er en film?

Z #2 1996: Filmen feires. 28. desember i fjor var det hundre år siden verdens første levende bilder ble [...] | kun utdrag


Fra siste Z

20 grunner til å se på Romania

Hvordan er det mulig at et tidligere diktatur på Balkan som nordmenn flest forbinder med tigging, har laget påfallende mange av de beste og mest interessante filmene i Europa etter årtusenskiftet? | kun utdrag

Rumensk kultur – Fellesskap med kosmos og en hang til det absurde

Inspirasjonen fra den tradisjonelle folkekulturen er et fellestrekk for rumensk kunst og kultur, men Romania var også arnested for dadaismen. En kort innføring i Romanias rike kulturhistorie. | kun utdrag

Realisme og ideologi i rumensk film etter år 2000

Rumensk film har opplevd en realismerevolusjon, men hvilke ideologier finner man i de rumenske nybølgefilmene?


Fra arkivet

Blue Velvet: Dagdrømmer og mareritt

Z #4 2008: Fra Z arkivet: Kalle Løchens analyse av Blue Velvet, skrevet da filmen kom på kino i 1986.

Kortfilmfestivalens internasjonale program – en kommentar

Z #1 1987: En kritisk kommentar ved Jan Erik Holst. | kun utdrag

Filmjournalistikk

Z #2 1996: Pressefolk ser gjerne seg selv som samfunnets vakthunder der de trekker glemte og lidende mennesker fram i lyset og bjeffer forarget på politikere og andre som ikke gjør jobben sin. På kulturen og filmens område passer pressen også på, sier ifra når det blir for mye Hollywoodfilm på kinoene, etterlyser ansvar hos filmimportører og kinosjefer. Samtidig er vi i pressen tilsynelatende lydige klakkører når Hollywood slår på stortromma. Bare størrelsen på markedsføringsbudsjettet til en mega-produksjon kan være nyhetsstoff godt nok. Hva påvirker filmjournalistikken og hvordan filtreres filmstoffet ned til publikum? Det forblir uklart om dette er en kritisk artikkel om filmjournalistikk eller en skryteartikkel om hvor flinke markedsførere de amerikanske filmprodusentene er.