Film Noir

Humphrey Bogart er for ettertiden blitt stående som symbolet på en spesiell retning innenfor amerikansk film. Noe urettferdig kanskje, fordi Bogart på mange måter sto litt på siden av denne tradisjonen. Det dreier seg om «film noir», kalt slik fordi franskmennene var de første som tok disse filmene seriøst: Upretensiøse B-filmer gjenspeilet samfunnet bedre enn påkostede storproduksjoner. Z presenterer her den hardkokte genre

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1983 Bestill nummeret



Relatert

Ida Lupino – dronningen av B-film

Blogg: Hun var dronningen av B-film. Mellom 1949 og 1953 var Ida Lupino den eneste kvinnelige regissøren i Hollywood, og skrev, produserte og regisserte en håndfull filmer som regnes blant de mest interessante B-filmene i amerikansk filmhistorie. Her kommer Citizen Iversens 23. rapport fra Ottawa.

En historie med skitten smak

Z #1 1997: Den 7. september 1944 hadde Paramount, det største av de amerikanske studioene, premiere på en [...] | kun utdrag

Om Mildred Pierce som filmkunst og industriprodukt

Z #4 1993: Mildred Pierce fremheves ofte som en typisk Hollywoodproduksjon i lys av 2. verdenskrig med sin [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Hva er folk horror?

Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag

Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night

Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren?  | kun utdrag

Nasty girls i skrekkfilm

Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag


Fra arkivet

Nttitallets norskamerikanere. Fargo

Z #1 2019: Om tidsånd og norskhet i Fargo. Og hva syntes norske anmeldere om portrettet av fjerne Minnesota-slektninger? | kun utdrag

Den likegyldige middelvei

Z #3 2003: Artikkelforfatteren har både i fjor og i år fortløpende kommentert Kortfilmfestivalen i Grimstad [...] | kun utdrag

Min barnekamp

Z #2 2014: De fleste som jobber med film kan stadfeste akkurat hvilken kinoopplevelse i barndommen som gjorde at de bestemte seg for å jobbe med film. Likevel er den største utfordringen for barnefilmens status at så få voksne ser ut til å bry seg. | kun utdrag