Film er de to om

Tar ikke kvikke ungdommer heller en tur på byen enn å sitte hjemme en fredagskveld og glo på fjernsyn? Ikke nå lenger, slår Lars Gudmestad muntert fast. Sammen med filmkonsulent Erlend Eskeland, svarer filmredaksjonens programleder for den nye kanalens filmprofil. Dag Grønnestad noterer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1996 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Kompleks minimalisme: Hou Hsiao-hsiens «Three Times»

Z #1 2010: Three Times er en film med en tilsynelatende enkel overflate, men den inneholder en skjult struktur som tillater den taiwanske mester å belyse menneskelivets repetive natur.

Bokanmeldelse: «Fra Akropolis til Hollywood»

Z #4 1988: Jon-Roar Bjørkvold er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har stått sentralt [...] | kun utdrag

Alle vil ha norsk barnefilm, men ingen vil lage den

Z #2 2008: Ifølge Filmmeldingen skal det produseres minst fem barne- og ungdomsfilmer i året. Med [...] | kun utdrag