Far og sønn på stram line

Midt på 1980-tallet oppstod det et fenomen som ble kalt «helikopter-perioden» i norsk film. Nå på 1990-tallet ser det ut til at vi kan begynne å snakke om den nye norske «skjærgårdsbølgen» som består av filmer hvor handlingen utspiller seg et eller annet sted i skjærgården. Det begynte med Nils Gaups Hodet over vannet, Berit Nesheim fulgte opp med Høyere enn himmelen og René Bjerke viser seg som en sann «bølgeregissør» med sin spillefilmdebut Du pappa

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1994 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Kvinner som ser

Andrea Arnolds filmer skaper nye rom for kvinners blikk - og for hvordan sex kan skildres på film. | kun utdrag

Maskulin heimstaddikting

Shane Meadows’ selvbiografiske Midlands-filmer.

Rulle med Rob og Steve

Fest sikkerhetsbeltet! I The Trip blandes humor, lokal mat, vennskap, litteratur, kunst og intertekstualitet sammen på de mest elegante og uventede måter. | kun utdrag


Fra arkivet

Lite vidunderlig

Z #2 2016: Den gamle keiseren Terrence Malick er tilbake, med enda mindre klær på enn sist. | kun utdrag

«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag

Smalfilmens veiviser

Z #4 1999: Håndbøkene til en utdødd hobby. | kun utdrag