Far og sønn på stram line

Midt på 1980-tallet oppstod det et fenomen som ble kalt «helikopter-perioden» i norsk film. Nå på 1990-tallet ser det ut til at vi kan begynne å snakke om den nye norske «skjærgårdsbølgen» som består av filmer hvor handlingen utspiller seg et eller annet sted i skjærgården. Det begynte med Nils Gaups Hodet over vannet, Berit Nesheim fulgte opp med Høyere enn himmelen og René Bjerke viser seg som en sann «bølgeregissør» med sin spillefilmdebut Du pappa

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1994 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

«Prostitute»: En «ålreit film» eller ikke tidsriktig nok?

Z #4 1983: Hvordan kan det ha seg at en viktig film blir importert til Norge for deretter å bli liggende på [...] | kun utdrag

Hva er filmsensur?

Z #2 1997: Er Statens filmtilsyn en samling pripne moralister som ødelegger filmkunst for å verne om [...] | kun utdrag

Den siste jenta og det fryktelige stedet – norsk slasherfilm

Z #1 2016: Fra 2003 har Norge fått sin egen grøssersjanger på kino. En av de viktigste undersjangrene i denne bølgen er en vi kjenner godt fra amerikansk skrekkfilm: Slasherfilmen. | kun utdrag