Far og sønn på stram line

Midt på 1980-tallet oppstod det et fenomen som ble kalt «helikopter-perioden» i norsk film. Nå på 1990-tallet ser det ut til at vi kan begynne å snakke om den nye norske «skjærgårdsbølgen» som består av filmer hvor handlingen utspiller seg et eller annet sted i skjærgården. Det begynte med Nils Gaups Hodet over vannet, Berit Nesheim fulgte opp med Høyere enn himmelen og René Bjerke viser seg som en sann «bølgeregissør» med sin spillefilmdebut Du pappa

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1994 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Portugisisk film, sa du?

Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder. | kun utdrag

Det satt to jenter i et rom

Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa

Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner. | kun utdrag


Fra arkivet

Det kunne ikkje ha skjedd ein annan stad

Z #4 2008: Desse folka byrja med film for moro skuld. Men no har Pål reist. Han har lage spelefilmen Detektor på eit millionbudsjett. Heime i Stavanger slit Arild på med sin fyrste langfilm på eit minimalt budsjett. Dei går tilsynelatande på to ulike vegar. Er det slutt på moroa?

Ta en sjanse da, for en gangs skyld!

Z #2 1985: Jan Erik Holst bønnfaller om nytenkning i kinematografien | kun utdrag

Et stille skrik

Z #3 2000: Veit Helmers Tuvalu. | kun utdrag