Av Ellen Jacobsen

Fanny og Alexander – min første, Bergmans siste

Filmentusiast ble jeg etter mitt første møte med Marx Brothers på Stabekk kino i syvårsalderen. Etter hvert som entusiasmen levde videre måtte jeg imidlertid erkjenne at det var enkelte sorte hull i erfaringene. Ingmar Bergman var ett av dem. Jeg finner ingen grunn til å gå nærmere inn på det faktum at Fanny og Alexander ble min første Bergman-film. Jeg kan muligens bare antyde at det har noe å gjøre med dette kvinnemennesket Liv Ullmann – hun som sier ja til alt inne i seg. Men uansett: Hvis Bergman holder ord, blir Fanny og Alexander min første og hans siste.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1983 Bestill nummeret

Relatert

Om å iscenesette sitt liv – Bergmans “Laterna magica”

Av Helle Bjerkan

Z #4 1987: Ingmar Bergman som neste år fyller 70, har skrevet sin selvbiografi. “Laterna magica” [...] | kun utdrag

Scener fra en filmkunstners kamp

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #1 1996: Ingmar Bergman er uten tvil anerkjent som den største filmkunstner i Skandinavia og en av de [...] | kun utdrag

Frihetsligaen – om barn i krig

Av Bjørn-Frode Løvlund

Z #2 1994: Omtale av den svenske filmen Frihetsligaen, regissert av svensk-libanesiske Leyla Assaf-Tengroth. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse

Av Kyrre Tromm Lindvig

Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

Av Sandra Mileo

«Visual Kei» – de  japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag

Musikkvideoer smidd av stål

Av Robin Syversen

Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og [...] | kun utdrag


Fra arkivet

Dumme menn og troll til kjerringer – en springende analyse av den tragiske mannsrollen i dagens tv-reklamer

Av Ingrid Dokka

Z #2 2007: Noen ganger – særlig når hodet er støffet fullt av alt for mye som har samlet seg i løpet av en lang dag - siger jeg ned foran fjernsynet og kutter ut all tankevirksomhet. Jeg rigger meg til i sofaen og har bare lyst til å se de mest spekulative og lettfordøyelige programmene. Særlig er jeg begeistret for TVNorges uhyrlige dokumenterer av slett håndverk og med uhyggelige tema. Men så er det disse reklamefilmene jeg får med på kjøpet, da …

Cannes-festivalen 1990: Best uten smoking

Av Tor Fosse

Z #3 1990: Vår utsendte kan også i år rapportere om spennende filmer i Cannes, om ikke så mange i [...] | kun utdrag

Allerede sett. Om filmatiske ekfraser og remedierte stillbilder

Av Sara Brinch

Z #1 2006: Pike med perleøredobb av Peter Webber er en film som viser oss malerier og fotografier vi har sett [...] | kun utdrag