Fanny og Alexander – min første, Bergmans siste

Filmentusiast ble jeg etter mitt første møte med Marx Brothers på Stabekk kino i syvårsalderen. Etter hvert som entusiasmen levde videre måtte jeg imidlertid erkjenne at det var enkelte sorte hull i erfaringene. Ingmar Bergman var ett av dem. Jeg finner ingen grunn til å gå nærmere inn på det faktum at Fanny og Alexander ble min første Bergman-film. Jeg kan muligens bare antyde at det har noe å gjøre med dette kvinnemennesket Liv Ullmann – hun som sier ja til alt inne i seg. Men uansett: Hvis Bergman holder ord, blir Fanny og Alexander min første og hans siste.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1983 Bestill nummeret



Relatert

Om å iscenesette sitt liv – Bergmans «Laterna magica»

Z #4 1987: Ingmar Bergman som neste år fyller 70, har skrevet sin selvbiografi. «Laterna magica» [...] | kun utdrag

Frihetsligaen – om barn i krig

Z #2 1994: Omtale av den svenske filmen Frihetsligaen, regissert av svensk-libanesiske Leyla Assaf-Tengroth. [...] | kun utdrag

«Amorosa»: Om kunsten og sanseligheten

Z #5 1986: Amorosa forteller – som nevnt i Magnhild Otnes’ artikkel lenger foran i dette nummeret [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Sterke tårer i Gaza

Z #4 2010: Vibeke Løkkebergs film Gazas tårer er einsidig, pro-palestinsk og krigsfiendtleg. Det er heilt greit. | kun utdrag

Så godt som sant: Jia Zhangkes 24 City (2008)

Z #2 2010: I sin djerve kombinasjon av fiksjonsfilm og dokumentar utfordrer den kinesiske filmskaperen Jia Zhangke filmkunstens grenser. | kun utdrag

Om å bringe lyset inn i verden gjennom filmen – en samtale med Torun Lian

Z #2 2004: Noen vil si at dette er norsk films gullalder. Andre vil innvende at gullalder for noen kan være [...] | kun utdrag