«Fanden i nøtten» og andre norske animasjonsfilmar frå 1910- og 1920-talet

Animasjonsfilmen fekk sitt endelege gjennombrot med Disneyfilmen Steamboat Willie i 1928. Mikke Mus som snakka, dansa og spelte synkront med musikken på lydsida, brakte ein ny dimensjon inn i animasjonsfilmen. Men også før lydfilmen kom, var teiknefilmar eit populært innslag i kinoframsyningane. Her heime var det dei amerikanske stjernene Mentusalem (Colonel Heeza Liar), Mutt & Jeff og katta Felix og ikkje minst svenske Kaptein Grogg av Victor Bergdal som var dei mest kjende. Men det var lenge ukjent at det også blei laga animasjonsfilm i Noreg i stumfilmtida. I dei siste åra har ei rekkje stumme animerte norske reklamefilmar blitt restaurerte og synte på festivalar og i andre spesielle samanhengar. Mindre kjent er det at det også blei laga eit 20-tals «frie» animerte kortfilmar mellom 1913 og 1927. Fleire av dei var ganske lange, opp mot 10 minutt. Samla gjer desse filmane at også Noreg truleg må reknast med blant pionerlanda i animasjonsfilmhistoria.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1990 Bestill nummeret



Relatert

Fargesymfoni i blått – Norske animerte tobakksreklamefilmar frå 1920- og 1930-åra.

Z #1 1992: Med resepsjonsforskinga er reklamefilm blitt eit meir stuereint objekt for seriøs handsaming. Med [...] | kun utdrag

Norske animatører har det ikke lett

Z #1 1988: Tegnefilm og annen animasjonsfilm har lange og stolte tradisjoner innenfor norsk filmproduksjon. [...] | kun utdrag

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z #3 1992: Siden kortfilmfestivalen i Trondheim i 1984 har Z hvert eneste år anmeldt samtlige norske [...] | kun utdrag


Fra siste Z

En ny verdensomspennende filmindustri fra Kina

Kina lager nå like mange filmer årlig som USA. Men hva slags filmer lager de? Og hvilke produksjonsforhold har de i et land preget av både kommunisme, filmsensur og kapitalisme? | kun utdrag

Jia Zhangke: Urokråke og samfunnsrefser

Jia Zhangke er ikke redd for å vise fram problemene i dagens kinesiske samfunn. Det har gitt ham mye motstand. Her er et dypdykk inn i hvordan Jias filmer viser et helt annet Kina enn det myndighetene vil du skal se. | kun utdrag

Å gå på kino i Kina

Hva kan en vanlig tilskuer forvente å se på kino i Kina?


Fra arkivet

Walter Benjamin og filmen

Z #1 1997: Walter Benjamin er nok mest kjent for artikkelen «Kunstverket i reproduksjonsalderen» [...] | kun utdrag

Michael Ceras mange like ansikter

Z #4 2013: Nerdekultur har i løpet av de siste tiårene gått fra å være subkultur til mainstream. Nerdeestetikk har gradvis blitt mer moteriktig og det tidligere fyordet brukes nå like gjerne som et godord. Men samtidig blir det også vanskeligere å definere hva en nerd er, også på film og TV. Et eksempel på den moderne, noe utvannede nerden finner vi i Michael Cera. | kun utdrag

CYRK – Filmbildet og innstillingen

Z #3 2014: I hvilken grad tematiserer man forskjellen på bildet og innstillingen i den norske filmkulturen? Med utgangspunkt i Jorunn Myklebust Syversens CYRK (2014), som ble vist under Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad, reflekterer undertegnede over forskjellige holdninger til filmbildet og dets relasjon til den omliggende virkeligheten. | kun utdrag