Europa: Hvordan mennesket glemmer sine idealer
Den danske filmregissøren Lars von Trier har tidligere gitt oss bl.a. Forbrytelsens element (Element of Crime), Epidemic og Medea. Hans filmer uroer og vekker nysgjerrighet. De skaper forventninger til hans kommende produksjoner. Han har gjort sitt publikum blasert. Det krever. Mer.
Relatert
Den siste humanist i Europa
Z #3 1984: Lars von Triers Forbrytelsens Element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den [...] | kun utdrag
Den siste humanist i Europa
Z #4 2008: ”En ny Rejse, et nytt Liv maaske, skulle begynne. Denne sidste Time var Oevergangs-Leddet. H.C [...] | kun utdrag
Drømmen om Europa – Audrey Hepburn på vift i Roma og Paris
Z #2 2012: Hollywoods bilde av Roma og Paris forteller mye om amerikaneres ambivalente forhold til Europa. Men aller mest om amerikaneres forhold til seg selv.
Fra siste Z
Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?
Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer. | kun utdrag
Slutten på verden slik vi kjenner den. Zombieapokalypsen på film
Zombiene er mer populære enn noensinne. Og de er overalt. | kun utdrag
Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid
Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold. | kun utdrag
Fra arkivet
Film og virkelighet
Z #4 1990: Film er en del av vår erfaringsverden og en del av vårt minne, fastslår artikkelforfatteren. Dermed må vi forholde oss til film, fiksjon eller dokumentar, som en del av virkeligheten. Vår opplevelse av virkeligheten er alltid farget av tidligere erfaringer. Slik vil også den erfaring tilskueren bringer med seg til en film være avgjørende for hvordan hun oppfatter filmen. Kanskje kan disse synspunktene føre debatten om filmens påstått farlige virkninger inn i et nytt og mer konstruktivt spor? | kun utdrag
Norsk populærmusikk på film
Z #1 2015: Populærmusikk kan ha en svært interessant symbiose med film, enten den er skrevet spesielt til den enkelte film, eller man inkluderer en tidligere skrevet melodi. Her er en liten gjennomgang av den norske filmhistorien og bruken av populærmusikk i den. | kun utdrag
Filmestetikk og kjønnsidentitet
Z #3 1984: Filmen har gjennom hele sin historie vært et sterkt mannsdominert medium, og de rådende normer [...] | kun utdrag
