Et møte med Vincent D’Onofrio

Skuespilleren Vincent D’Onofrio er av italiensk herkomst, men er i ferd med å etablere seg solid innenfor den amerikanske filmen. Nå får vi se ham på norske kinoer i den Argentinske produksjonen Naked Tango. Z har snakket med den unge skuespilleren om arbeidet med filmen, om samarbeidet med så forskjellig regissører som Stanley Kubrick og Robert Altman, om «method acting» og om det viktigste av alt: selvtilliten.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1991 Bestill nummeret

Relatert

Ingen relaterte saker.

Fra siste Z

Anne Gjelsviks evige øyeblikk

Av Dag Sødtholt

Filmanalyse er en akademisk disiplin, men professor Anne Gjelsvik ser likevel sin subjektive kunstopplevelse som en styrke i arbeidet. | kun utdrag

Kjønnskamp i Edens hage

Av Lars Ole Kristiansen

Lars von Triers Antichrist konstruerer kjønnene som motpoler, og skildrer en opprivende dynamikk mellom de to hovedpersonene. Parets seksuelle dysfunksjonalitet står sentralt i filmens konflikt, som denne artikkelen vil studere med et kjønnskritisk blikk. Hvor tipper vektskålen i filmens «evaluering» av mannen og kvinnen? | kun utdrag

Å abstrahere verden inn i en ny følsomhet: Artavazd Pelesjans Inhabitants

Av Endre Eidsaa Larsen

Det er en dominerende oppfatning at film først og fremst er et historiefortellende medium. Verkene til Artavazd Pelesjan viser oss et annet potensial for filmen. De viser, med sin radikale brodd og intense uttrykkskraft, hvordan film like gjerne kan være en sanselig og perseptuell kunstform som kan anspore til en ny oppmerksomhet og følsomhet. | kun utdrag

Fra arkivet

Fraværets estetikk – Om forfatteren og regissøren Marguerite Duras

Av Gunnar Iversen

Z #2 1983: Tross Marguerite Duras’ store filmproduksjon og den oppmerksomhet filmene har fått i det [...] | kun utdrag

Musikk i tv-serier – filmmusikkens stygge stebror

Av Kyrre Tromm Lindvig

Z #1 2007: Filmmusikk er etter hvert blitt en etablert og anerkjent størrelse, både i forskningssammenheng og blant det generelle publikum. Musikken i tv-serier har ikke oppnådd samme oppmerksomhet og status. Men hvis man legger de tilvente betenkningene til side og fokuserer på hvordan musikken faktisk fungerer i tv-serier, vil man finne et meget uensartet bilde.