En historisk lærepenge – kommunalisering og kremmerhånd

For trekvart århundre siden ble det drabeligste slaget i norsk kinohistorie utkjempet, og resultatet ble dagens kommunale kinosystem. I dag er kino-Norge i ferd med å stupe inn i en tilsvarende konflikt, og det er på tide å vende blikket bakover og om mulig lære noe av det som skjedde dengang. Dag Grønnestad ser dagens norske kinosystem i lys av forhistorien.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1997 Bestill nummeret



Relatert

Verdens beste kinosystem som myte og virkelighet

Z #3 1997: Det norske kinosystemet strir ikke bare mot «fattigdommen», men nå også mot private [...] | kun utdrag

Endelig ny kinolov?

Z #2 1983: I januar 1981 nedsatte Justisdepartementet et utvalg til å utrede en eventuell endring av [...] | kun utdrag

Massiv offentlig støtte til storfilmer – Z har intervjuet «rikslanseringssjef» Terje Sjursen

Z #2 1988: Terje Sjursen intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Måker – Tsjekhov-inspirerte skjebner

Z #2 1991: Hjemløshet og død er hovedtemaer i Vibeke Løkkebergs siste film, mener artikkelforfatteren. [...] | kun utdrag

De Palma-glimt II

Z #4 2015: Vi har spurt et knippe cineaster fra inn- og utland om å velge ut tre favorittscener eller -øyeblikk fra Brian De Palmas filmografi. | kun utdrag

10-15 rumenere lager filmer som setter spor

Z #4 2016: Vi er noen som kjenner det slik. Mange festivaljuryer har sett det. Hvis filmbransjen hadde operert med et medalje-sammendrag, ville Romania trolig vært øverst på pallen nesten hvert år i ti år. Ingen av kåringene er gjort gjennom publikumsavstemninger. | kun utdrag