En fremtid for norsk filmindustri
Filmstøttepolitikken i Norge har tradisjon for å være defensiv. Utgangspunktet er at Norge ikke er i stand til å fø en levedyktig filmindustri. Betraktet fra et nord-amerikansk perspektiv, ser Geoffrey Wodell ekspansive muligheter for den norske filmindustrien.
Relatert
Norsk filmpolitikk – et hvitt felt etter Giske?
Z #4 2010: Kulturminister Anniken Huitfeldt bare gjennomfører Giskes kvantifiserte filmpolitikk, hevder kulturskribentene. Knut Olav Åmås, Mode Steinkjer og Øyvor Dalan Vik i samtale med Jon Inge Faldalen. | kun utdrag
Fortviler ikke over nedleggelsen av Norsk film AS
Z #1 2001: Nedleggelsen av Norsk film AS er et faktum. Det nye filmfondet gir imidlertid nye muligheter for de [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film
Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:
Samfunnets utsatte – internasjonal kort
Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag
Leken dans med bilder og musikk
Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag
Fra arkivet
Babelsk filmforvirring – flerspråkversjoner og tidlig norsk lydfilm
Z #1 2006: Høsten 1930 kunne man lese en artikkel i tidsskriftet Kinobladet med overskriften «Skal [...] | kun utdrag
Filmen som beveger
Z #2 2016: Levende bilder gir tolkningsrom som går ut over det verbales umiddelbare grenser. Å være filmkritiker er å finne de ordene som best beskriver øyeblikket. | kun utdrag
Med kjærlighet til filmkunsten
Z #4 2019: Wim Wenders har en sentral plass i «New German Cinema» på 70-tallet, men jeg vil påstå at Himmelen over Berlin fra 1987 er den filmen som best oppsummerer Wenders’ entusiastiske forhold til filmkunsten og viljen til å skildre en samtid i Tyskland.
