En flukt helt inn i døden – Om Arild Kristo og Eddie og Suzanne

Arild Kristos eneste langfilm Eddie er et merkeltig verk. – På mange måter hører den til blant de modernistiske verkene i vår filmhistorie hevder artikkelforfatteren.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1991 Bestill nummeret



Relatert

De splittede bildene – Arild Brinchmann og filmen

Z #3 1987: Da Arild Brinchmann døde i 1986, bare 64 år gammel, mistet Norge en av sine store teatermenn. [...] | kun utdrag

Den augneblinken som ikkje er kvar dag – ei samtale med Arild Østin Omundsen

Z #2 2004: Vegar Hoel står ved eit flipperspel. Det er eit mørkt og røykfylt lokale. Han misser kula, og [...] | kun utdrag

Døden på Oslo S – samtidsfilm som gir «Skouenske» assosiasjoner

Z #4 1990: Eva Isaksens film er forlengst blitt erklært suksess blant publikum og kritikere. Zs anmelder konstaterer at både skuespil og visuell stil stemmer i en film der bildene forteller og relasjonene mellom mennesker er det viktige. | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran

Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag

Likes, laks og Økern: Musikkvideo på festival anno 2023

Visuelle grenseløse univers, estetisk eksperimentering, og en langfinger til alle haters. | kun utdrag


Fra arkivet

Om å skrive morsomt for film

Z #1 2002: Axel Hellstenius er en av Norges mest aktive manusforfattere. Han har skrevet manuskriptet til en [...] | kun utdrag

Terence Davies: «Man kan ikke forklare magi, kan man vel?»

Z #4 1990: Den britiske filmregissøren Terence Davies har vunnet et utall priser verden rundt for sin film [...] | kun utdrag

Hemmelige hager

Z #4 2021: Det faller en tung skygge over barndommen i Agnieszka Hollands Den hemmelige hagen (1993). Men slik hovedpersonen Mary oppdager at tantens gjengrodde hage fortsatt lever – skjærer man et snitt i en av de brungrå grenene, kommer det grønne til syne – ligger livskraften fremdeles intakt i barna. Det gjelder bare å bli klar over den. | kun utdrag