Ed Wood: Kalkunen som kunne fly?

1995 ser ut til å bli kalkunenes år i Norge. Vi fikk vår første «ekte» samtidskalkun i Dis, som også klarte å oppnå spontan kultstatus. I høst kommer Tim Burtons Ed Wood på kinoene, filmen er i seg selv på ingen måte en kalkun, men gir derimot et innblikk i verdens fremste kalkunauteurs liv. Dette følger Norsk Filmklubbforbund opp ved å importere tre av Woods viktigste filmer til filmklubbene. Man vil nå få gleden av å se Glen or Glenda, Bride of the Monster og Plan Nine from Outer Space på kino, titler som stort sett har vært reservert videoentusiastene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1995 Bestill nummeret

Relatert

HVA VAR I VEIEN MED DIS?

Av Marius Vartdal Kristoffersen

Blogg: Som gjest på festpremieren på Pax var jeg øyenvitne til at filmen tok sats, svevde høyt og traff hardt. Mageplasket har gitt mangfoldige debatter, hvorav noen viktige og prinsipielle. En av de smalere debattene er filmens eventuelle fremtidige status som kalkun, og om den kan danke Dis av tronen. Mot dette bakteppet er det betimelig å spørre seg; Hva var egentlig i veien med Dis?

Så dårlig at den er bra? Del 1: Kalkunfilmenes villmark

Av Mads Wang-Svendsen

Blogg: Kan man rettferdiggjøre å bruke tid på dårlige filmer når det finnes så mange ukontroversielt gode? Mads Wang-Svendsen tar oss med inn i den filmkulturelle villmarka, hvor han argumenterer for at det er sunt å se dårlig film.

Så dårlig at den er bra? Del 2: På grensen til kunst

Av Mads Wang-Svendsen

Blogg: Hvor går grensen mellom makkverk og kunstverk? Mads Wang-Svendsen ser nærmere på den dårlige filmen, og når den bikker over i severdig kunst.

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag