Ed Wood: Kalkunen som kunne fly?

1995 ser ut til å bli kalkunenes år i Norge. Vi fikk vår første «ekte» samtidskalkun i Dis, som også klarte å oppnå spontan kultstatus. I høst kommer Tim Burtons Ed Wood på kinoene, filmen er i seg selv på ingen måte en kalkun, men gir derimot et innblikk i verdens fremste kalkunauteurs liv. Dette følger Norsk Filmklubbforbund opp ved å importere tre av Woods viktigste filmer til filmklubbene. Man vil nå få gleden av å se Glen or Glenda, Bride of the Monster og Plan Nine from Outer Space på kino, titler som stort sett har vært reservert videoentusiastene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1995 Bestill nummeret



Relatert

HVA VAR I VEIEN MED DIS?

Blogg: Som gjest på festpremieren på Pax var jeg øyenvitne til at filmen tok sats, svevde høyt og traff hardt. Mageplasket har gitt mangfoldige debatter, hvorav noen viktige og prinsipielle. En av de smalere debattene er filmens eventuelle fremtidige status som kalkun, og om den kan danke Dis av tronen. Mot dette bakteppet er det betimelig å spørre seg; Hva var egentlig i veien med Dis?

Så dårlig at den er bra? Del 1: Kalkunfilmenes villmark

Blogg: Kan man rettferdiggjøre å bruke tid på dårlige filmer når det finnes så mange ukontroversielt gode? Mads Wang-Svendsen tar oss med inn i den filmkulturelle villmarka, hvor han argumenterer for at det er sunt å se dårlig film.

Så dårlig at den er bra? Del 2: På grensen til kunst

Blogg: Hvor går grensen mellom makkverk og kunstverk? Mads Wang-Svendsen ser nærmere på den dårlige filmen, og når den bikker over i severdig kunst.


Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.


Fra arkivet

Yrke: manusforfatter eller yrke: auteur?

Z #1 1995: Filmklubbforbundets filmskole på Hamar høsten 1994 hadde manus som tema. Foredragsholdere var [...] | kun utdrag

Teigen

Z #3 1983: 16. september slippes han løs: Jahn Teigen som Olav Den Hellige i samspill med bl.a. Tom Mathisen, [...] | kun utdrag

Mest opptatt av å leve – en samtale med manusforfatteren Torun Lian

Z #2 1992: Torun Lian, forfatter og dramatiker, står bak bøkene, TV-serien og filmsuksessen Frida – [...] | kun utdrag