Ed Wood: Kalkunen som kunne fly?

1995 ser ut til å bli kalkunenes år i Norge. Vi fikk vår første «ekte» samtidskalkun i Dis, som også klarte å oppnå spontan kultstatus. I høst kommer Tim Burtons Ed Wood på kinoene, filmen er i seg selv på ingen måte en kalkun, men gir derimot et innblikk i verdens fremste kalkunauteurs liv. Dette følger Norsk Filmklubbforbund opp ved å importere tre av Woods viktigste filmer til filmklubbene. Man vil nå få gleden av å se Glen or Glenda, Bride of the Monster og Plan Nine from Outer Space på kino, titler som stort sett har vært reservert videoentusiastene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1995 Bestill nummeret



Relatert

HVA VAR I VEIEN MED DIS?

Blogg: Som gjest på festpremieren på Pax var jeg øyenvitne til at filmen tok sats, svevde høyt og traff hardt. Mageplasket har gitt mangfoldige debatter, hvorav noen viktige og prinsipielle. En av de smalere debattene er filmens eventuelle fremtidige status som kalkun, og om den kan danke Dis av tronen. Mot dette bakteppet er det betimelig å spørre seg; Hva var egentlig i veien med Dis?


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Film trenger mer sendetid i fjernsynet

Z #2 1985: Morten Kolstad intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Sangen forblir ikke den samme

Z #1 2015: Boom-ba-boom-pah! Bom-ba-boom-pah! Filmprismet Dirty Dancing (1987) spaltet The Ronettes-perlen «Be my baby» (1963) til et fargerikt spekter i berøringene film, rille og stift. Jeg ble aldri den samme. | kun utdrag

Weirdo, Psycho – en gjennomgang av Dressed to Kill

Z #4 2015: Arnstein Bjørkly "fotfølger" De Palmas stalker-film Dressed to Kill. | kun utdrag