Ed Wood: Kalkunen som kunne fly?

1995 ser ut til å bli kalkunenes år i Norge. Vi fikk vår første «ekte» samtidskalkun i Dis, som også klarte å oppnå spontan kultstatus. I høst kommer Tim Burtons Ed Wood på kinoene, filmen er i seg selv på ingen måte en kalkun, men gir derimot et innblikk i verdens fremste kalkunauteurs liv. Dette følger Norsk Filmklubbforbund opp ved å importere tre av Woods viktigste filmer til filmklubbene. Man vil nå få gleden av å se Glen or Glenda, Bride of the Monster og Plan Nine from Outer Space på kino, titler som stort sett har vært reservert videoentusiastene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1995 Bestill nummeret



Relatert

HVA VAR I VEIEN MED DIS?

Blogg: Som gjest på festpremieren på Pax var jeg øyenvitne til at filmen tok sats, svevde høyt og traff hardt. Mageplasket har gitt mangfoldige debatter, hvorav noen viktige og prinsipielle. En av de smalere debattene er filmens eventuelle fremtidige status som kalkun, og om den kan danke Dis av tronen. Mot dette bakteppet er det betimelig å spørre seg; Hva var egentlig i veien med Dis?

Så dårlig at den er bra? Del 1: Kalkunfilmenes villmark

Blogg: Kan man rettferdiggjøre å bruke tid på dårlige filmer når det finnes så mange ukontroversielt gode? Mads Wang-Svendsen tar oss med inn i den filmkulturelle villmarka, hvor han argumenterer for at det er sunt å se dårlig film.

Så dårlig at den er bra? Del 2: På grensen til kunst

Blogg: Hvor går grensen mellom makkverk og kunstverk? Mads Wang-Svendsen ser nærmere på den dårlige filmen, og når den bikker over i severdig kunst.


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

«…med foten plantet trygt i virkeligheter…» – om innholdet i den norske hverdagsrealismen

Z #4 1986: Er den norske hverdagsrealistiske filmen på vei ut? Er den typiske norske hverdagen [...] | kun utdrag

Å forhandle med troen

Z #2 2022: Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Kjettere i klosteret

Z #2 2018: Hvorfor tvinge alle gode filmideer inn i 90 minutter og tre akter? Portugisiske filmskapere vender stadig tilbake til kortfilmen, av pengemangel - og i total forakt for politiske og estetiske autoriteter. | kun utdrag