Draumspel sett gjennom teaterkikkert

«…Men et bilde er som et vindu rett inn til ens innerste hjerte. Og alt De har gjort her er å lage en masse små vinduer inn til et hjerte fullt av malerier av andre kunstnere som er på moten.» (fra Samleren; J. Fowles)

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1994 Bestill nummeret

Relatert

Diktet som løper gjennom livet

Av Ellen Jacobsen

Z #2 1984: Jeg er opptatt av den politiske siden av mediet, – for meg er det den viktigste siden NÅ. [...] | kun utdrag

Privat: Straumes metode – et intervju med Unni Straume

Z #1 2004: Mange har kanskje et feilaktig inntrykk av at Unni Straume er en formalist. I dette intervjuet [...] | kun utdrag

Privat: Øvelse for oppholdet i evigheten

Av Gunnar Iversen

Z #2 1998: Thranes Metode er Unni Straumes tredje spillefilm. Med denne filmen har hun begynt reisen utover [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.