Drama i Sortehavet. Da «Panserkrysseren Potemkin» kom til Oslo
Få filmer i filmens verdenshistorie er blitt viet så stor omtale som Sergei Eisensteins Panserkrysseren Potemkin fra 1925. Med denne filmen ble en ny æra av filmhistorien innledet og filmen befnner seg fortsatt høyt på listene som verdens filmkritikere og filmhistorikere lager over «verdens beste filmer».
TweetRelatert
Om trappen, seilduken og Daumier i «Panserkrysseren Potemkin» – Noen refleksjoner omkring en klassiker
Z #2 1986: Enkelte filmer blir bestandig forbundet med en bestemt scene eller sekvens, som blir sett som [...] | kun utdrag
Bilder og betydninger i Pudovkins «Moren» – Refleksjoner omkring en klassiker
Z #3 1986: I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var [...] | kun utdrag
Timer i regi
Z #4 1989: Denne artikkelen handler om Nikita Mikhalkovs syn på filmregi. Den sovjetiske regissøren er [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Med ørkenvind i seilene
Z #3 2002: Utenfor Japans landegrenser er ikke Studio Ghibli et navn som foreløpig vekker særlig stor gjenkjennelse. Tegnefilmstudioet, som har eksistert siden 1985, er likevel hjem for verdens kanskje ypperste utøvere av denne særegne kunstarten.
Den siste humanist i Europa
Z #3 1984: Lars von Triers Forbrytelsens Element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den [...] | kun utdrag
Filmfilosofisk oppdragelse – et filosofisk blikk på Carrie og The Fury
Z #4 2015: Kan filmmediet i seg selv gjøre et filosofisk arbeide? Og kan vi finne noe slikt i en De Palma-film? | kun utdrag