Diktet som løper gjennom livet

Jeg er opptatt av den politiske siden av mediet, – for meg er det den viktigste siden NÅ. Det er der jeg har lyst til å fortsette. Det er som diktet som løper gjennom ens liv, – et ønske om å fange essensen av de ting en opplever som sterke.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1984 Bestill nummeret

Relatert

Draumspel sett gjennom teaterkikkert

Av Kari Høistad

Z #3 1994: «…Men et bilde er som et vindu rett inn til ens innerste hjerte. Og alt De har gjort [...] | kun utdrag

Privat: Straumes metode – et intervju med Unni Straume

Z #1 2004: Mange har kanskje et feilaktig inntrykk av at Unni Straume er en formalist. I dette intervjuet [...] | kun utdrag

Privat: Øvelse for oppholdet i evigheten

Av Gunnar Iversen

Z #2 1998: Thranes Metode er Unni Straumes tredje spillefilm. Med denne filmen har hun begynt reisen utover [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

Av Eivind Myklebost Nordengen

De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag

Stakkars Oslo

Av Einar Aarvig

Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Stedene snakker: Et knippe filmanbefalinger

Av Thor Joachim Haga

I det følgende har jeg plukket ut et lite knippe filmer som på hvert sitt vis benytter omgivelsene til å omslutte tilskueren i stemningstablåer, eller til å kommentere filmenes underliggende problemstillinger – enten gjennom natur, arkitektur eller andre romlige utsnitt. | kun utdrag

Fra arkivet

Prosjektet Blair Witch og «found footage»-skrekkfilmen

Av Christin Wethal Sandnes

Z #1 2016: En gang - for hundrevis av filmer siden, og det som også tilfeldigvis var en regntung kveld i oktober - snubla jeg og min like filmfanatiske venninne inn på Filmteatret. I et hjørne sto det en filmplakat i svart/hvitt som egentlig ikke sa oss noe om hva slags film den reklamerte for. Tittelen var også underlig: The Blair Witch Project? Og traileren, rarest av alt. Tre ungdommer som løp rundt i skogen og … skreik? | kun utdrag