Det norske kinosystemet: børs eller katedral?

Det norske kinosystemet er enestående og etter manges mening verdens beste. Artikkelforfatteren er førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold og styreleder ved en av Tønsbergs private kinoer. Han stiller seg sterkt kritisk til det monopolistiske systemet og påpeker en rekke svakheter. Monopolene faller på de fleste områder, hvorfor skal vi beholde en slik ordning på kinoene? Hva får politikere langt ut på høyresiden til å forsvare et slikt inngrep i nærings- og kulturlivet?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1995 Bestill nummeret



Relatert

Filmklubbene – gjøkunger i kinoenes nye verden eller verdifulle samarbeidspartnere?

Z #4 2010: Alle som har med film å gjøre vet det. Magien oppsto der. I mørke, ikke overbefolkede saler, på grå hverdagskvelder i små og store byer. Der fant de skjellsettende møtene sted. Opplevelsene som skapte filminteressen, som åpnet dørene til en annen verden.

Popcorn eller kalv i formalin? Kunst og underholdning

Blogg: Avstanden mellom kunstfilm og underholdningsfilm er ikke alltid så stor som den framlegges. Mange filmer som presenteres som norske arthouse-hits, er (ofte middelmådige) publikumssuksesser i opphavslandet. Og, virkelige kunstfilmer kan også trekke publikum. Om en ny arthouse-kino i Oslo skal kunne appellere til et bredt publikum, må ordene som brukes i den offentlige debatten forandres.

Mangfold eller enfold på kino?

Blogg: Digitaliseringen av kinoene i Norge ble fullført i 2011. Har det gitt oss større mangfold og valgfrihet eller er kinoene nå underlagt blockbusternes diktatur?


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Derfor er vi hekta på Lynch – norske filmfolks bekjennelser

Z #2 2011: David Lynch er kanskje den regissøren i dag som vekker den sterkeste hengivenheten hos filmelskere. Samtidig er det få filmkunstnere som rommer så mange forskjellige opplevelser og innfallsvinkler. For å få belyst fenomenet Lynch fra mange forskjellige kanter, har Z stilt fire spørsmål til et knippe norske filmpersonligheter for å fravriste dem deres egne personlige erfaringer.

Frihetsligaen – om barn i krig

Z #2 1994: Omtale av den svenske filmen Frihetsligaen, regissert av svensk-libanesiske Leyla Assaf-Tengroth. [...] | kun utdrag

Syng meg sangen om sex. Musikk, liv og kunstvideo

Z #1 2012: Zs skribent tar et blikk på duoene Hans Berg/Nathalie Djurberg og Magdalena Nordin/Paris Hilton [...] | kun utdrag