Det norske kinosystemet: børs eller katedral?

Det norske kinosystemet er enestående og etter manges mening verdens beste. Artikkelforfatteren er førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold og styreleder ved en av Tønsbergs private kinoer. Han stiller seg sterkt kritisk til det monopolistiske systemet og påpeker en rekke svakheter. Monopolene faller på de fleste områder, hvorfor skal vi beholde en slik ordning på kinoene? Hva får politikere langt ut på høyresiden til å forsvare et slikt inngrep i nærings- og kulturlivet?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1995 Bestill nummeret

Relatert

Filmklubbene – gjøkunger i kinoenes nye verden eller verdifulle samarbeidspartnere?

Av Jan Mehlum

Z #4 2010: Alle som har med film å gjøre vet det. Magien oppsto der. I mørke, ikke overbefolkede saler, på grå hverdagskvelder i små og store byer. Der fant de skjellsettende møtene sted. Opplevelsene som skapte filminteressen, som åpnet dørene til en annen verden.

Popcorn eller kalv i formalin? Kunst og underholdning

Av Chloé Faulkner

Blogg: Avstanden mellom kunstfilm og underholdningsfilm er ikke alltid så stor som den framlegges. Mange filmer som presenteres som norske arthouse-hits, er (ofte middelmådige) publikumssuksesser i opphavslandet. Og, virkelige kunstfilmer kan også trekke publikum. Om en ny arthouse-kino i Oslo skal kunne appellere til et bredt publikum, må ordene som brukes i den offentlige debatten forandres.

Mangfold eller enfold på kino?

Av Jon Edvard Iversen

Blogg: Digitaliseringen av kinoene i Norge ble fullført i 2011. Har det gitt oss større mangfold og valgfrihet eller er kinoene nå underlagt blockbusternes diktatur?

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.