Det er publikum det er noe galt med!

Jeg har tenkt på det lange, men ikke våget å si det. Nå får det bære eller briste. Sannheten må fram. Den norske spillefilmens gode navn og rykte må gjenopprettes. For er det ikke egentlig slik at norske filmregissører stadig lager håndverksmessig solide filmer som behandler mer eller mindre alvorlige temaer på en seriøs måte?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1984 Bestill nummeret



Relatert

Fortviler ikke over nedleggelsen av Norsk film AS

Z #1 2001: Nedleggelsen av Norsk film AS er et faktum. Det nye filmfondet gir imidlertid nye muligheter for de [...] | kun utdrag

Hva skjer med kvalitetsfilmen?

Z #2 1993: Kvalitetsfilmen er fremdeles et problembarn i norsk filmimport og kinopolitikk. På tross av flere [...] | kun utdrag

Statsråder for filmskole – en samtale med kulturminister Åse Kleveland

Z #2 1991: Åse Kleveland intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

«Child’s Play 3» – kan film drepe?

Z #2 1994: Blant de mer hårreisende innslagene i mediedebatten er forsøket på å kople et tragisk drap i [...] | kun utdrag

Glimt fra gresk filmhistorie

Z #4 1987: Et tillegg til Thessalonikirapporten. Gresk filmhistorie i korte trekk, fra 1906 da de første [...] | kun utdrag

Hvordan temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Z #2 2007: Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?