Det er publikum det er noe galt med!

Jeg har tenkt på det lange, men ikke våget å si det. Nå får det bære eller briste. Sannheten må fram. Den norske spillefilmens gode navn og rykte må gjenopprettes. For er det ikke egentlig slik at norske filmregissører stadig lager håndverksmessig solide filmer som behandler mer eller mindre alvorlige temaer på en seriøs måte?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1984 Bestill nummeret

Relatert

Fortviler ikke over nedleggelsen av Norsk film AS

Av Jon Iversen

Z #1 2001: Nedleggelsen av Norsk film AS er et faktum. Det nye filmfondet gir imidlertid nye muligheter for de [...] | kun utdrag

Hva skjer med kvalitetsfilmen?

Av Anne-Lise With

Z #2 1993: Kvalitetsfilmen er fremdeles et problembarn i norsk filmimport og kinopolitikk. På tross av flere [...] | kun utdrag

Statsråder for filmskole – en samtale med kulturminister Åse Kleveland

Av Jon Iversen

Z #2 1991: Åse Kleveland intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.