Det er publikum det er noe galt med!

Jeg har tenkt på det lange, men ikke våget å si det. Nå får det bære eller briste. Sannheten må fram. Den norske spillefilmens gode navn og rykte må gjenopprettes. For er det ikke egentlig slik at norske filmregissører stadig lager håndverksmessig solide filmer som behandler mer eller mindre alvorlige temaer på en seriøs måte?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1984 Bestill nummeret



Relatert

Fortviler ikke over nedleggelsen av Norsk film AS

Z #1 2001: Nedleggelsen av Norsk film AS er et faktum. Det nye filmfondet gir imidlertid nye muligheter for de [...] | kun utdrag

Hva skjer med kvalitetsfilmen?

Z #2 1993: Kvalitetsfilmen er fremdeles et problembarn i norsk filmimport og kinopolitikk. På tross av flere [...] | kun utdrag

Statsråder for filmskole – en samtale med kulturminister Åse Kleveland

Z #2 1991: Åse Kleveland intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag


Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

En øredøvende pause

Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag


Fra arkivet

Kjønnskamp i Edens hage

Z #4 2014: Lars von Triers Antichrist konstruerer kjønnene som motpoler, og skildrer en opprivende dynamikk mellom de to hovedpersonene. Parets seksuelle dysfunksjonalitet står sentralt i filmens konflikt, som denne artikkelen vil studere med et kjønnskritisk blikk. Hvor tipper vektskålen i filmens «evaluering» av mannen og kvinnen? | kun utdrag

Sangen forblir ikke den samme

Z #1 2015: Boom-ba-boom-pah! Bom-ba-boom-pah! Filmprismet Dirty Dancing (1987) spaltet The Ronettes-perlen «Be my baby» (1963) til et fargerikt spekter i berøringene film, rille og stift. Jeg ble aldri den samme. | kun utdrag

Mange barnefilmkonsulenter

Z #2 1994: Et utslag av den offentlige satsingen på barn og medier er opprettelsen av egne stillinger med [...] | kun utdrag