Den siste humanist i Europa

Lars von Triers Forbrytelsens Element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den kulturelle topografien. Utgangspunktet i filmen – hvis opprinnelige tittel lød «Den siste turist i Europa» – er noe nær det klassiske: dersom du reiser har du en historie å fortelle. Flere har tat turen før ham, Odyssevs fra Troja, Mark Twain på Mississippi, Stones på Route 66 og Book’n på de tusen hav. Reisen er et bærende element, men Triers chartertour foregår på flere plan, og han er ikke så nøye med å holde dem fra hverandre. Vi beveger oss gjennom «aftenlandet» Europa, gjennom et terapeutisk prosjekt mot endelig befrielse, følger jakten på en morder. Det handler hele tiden om overgangen til noe annet, fra én tilstand til en annen. Perspektivet er pessimistisk, bildene vakre.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret



Relatert

Den siste humanist i Europa

Z #4 2008: ”En ny Rejse, et nytt Liv maaske, skulle begynne. Denne sidste Time var Oevergangs-Leddet. H.C [...] | kun utdrag

Europa: Hvordan mennesket glemmer sine idealer

Z #4 1991: Den danske filmregissøren Lars von Trier har tidligere gitt oss bl.a. Forbrytelsens element [...] | kun utdrag

Den grimme ælling – Intervju med Lars von Trier

Z #4 1984: Andungen var ingen and, men en svane. Vakrere enn sine brødre og søstre, men stygg som barn. [...]


Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.


Fra arkivet

Å lære seg kjærlighetens språk

Z #2 2013: - om svensk seksualopplysningsfilm på kino på 60- og 70-tallet. Den mest kjente svenske seksualopplysningsfilmen er uten tvil Ur kärlekens språk fra 1969. Zs skribent plasserer filmen og dens oppfølgere i sin samtid og ser også filmene i lys av en lengre tradisjon av svensk seksualopplysningsfilm. | kun utdrag

Og nå skal veslejenta vår ut og drepa folk…

Z #1 1999: ‘Mulan’ viser hvor langt verden er kommet i retning av frigjøring for den aggressive [...] | kun utdrag

Z anbefaler

Z #4 2011: En liten guide i jungelen av japanske filmer. Z-redaktøren og et knippe kjennere av japansk film presenterer her sine ti på topp-lister fra 2000 og fram til i dag. Én valgte også å ta med japanske tv-serier. Flesteparten av titlene er enkelt tilgjengelige på dvd.