Den siste humanist i Europa

Lars von Triers Forbrytelsens Element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den kulturelle topografien. Utgangspunktet i filmen – hvis opprinnelige tittel lød «Den siste turist i Europa» – er noe nær det klassiske: dersom du reiser har du en historie å fortelle. Flere har tat turen før ham, Odyssevs fra Troja, Mark Twain på Mississippi, Stones på Route 66 og Book’n på de tusen hav. Reisen er et bærende element, men Triers chartertour foregår på flere plan, og han er ikke så nøye med å holde dem fra hverandre. Vi beveger oss gjennom «aftenlandet» Europa, gjennom et terapeutisk prosjekt mot endelig befrielse, følger jakten på en morder. Det handler hele tiden om overgangen til noe annet, fra én tilstand til en annen. Perspektivet er pessimistisk, bildene vakre.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret



Relatert

Den siste humanist i Europa

Z #4 2008: ”En ny Rejse, et nytt Liv maaske, skulle begynne. Denne sidste Time var Oevergangs-Leddet. H.C [...] | kun utdrag

Europa: Hvordan mennesket glemmer sine idealer

Z #4 1991: Den danske filmregissøren Lars von Trier har tidligere gitt oss bl.a. Forbrytelsens element [...] | kun utdrag

Den grimme ælling – Intervju med Lars von Trier

Z #4 1984: Andungen var ingen and, men en svane. Vakrere enn sine brødre og søstre, men stygg som barn. [...]


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Videodagbøker

Z #4 1999: Ble selvmordet til Ricardo Lopez allemannseie? | kun utdrag

«Amorosa»: Om kunsten og sanseligheten

Z #5 1986: Amorosa forteller – som nevnt i Magnhild Otnes’ artikkel lenger foran i dette nummeret [...] | kun utdrag

Om trappen, seilduken og Daumier i «Panserkrysseren Potemkin» – Noen refleksjoner omkring en klassiker

Z #2 1986: Enkelte filmer blir bestandig forbundet med en bestemt scene eller sekvens, som blir sett som [...] | kun utdrag