Den norske kortfilmens begredelige historie 1905-1969

I begynnelsen var kortfilmen. Og siden har den alltid vært der som en undervegetasjon, en forutsening for all film. Den norske kortfilmen har likevel gjennom nesten hele sin historie måttet slite med trang økonomi. Det er filmfolks interesse og ukuelige entusiasme som har gjort det mulig for kortfilmen å overleve, fastslår Dag Lutro i dette bidraget til en norsk kortfilmhistorie.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1985 Bestill nummeret

Relatert

Den norske kortfilmens begredelige historie 1969-1978

Av Jan Erik Holst

Z #1 1985: Jan Erik Holst tar opp tråden etter Dag Lutros beretning om kortfilmen fra 1905-1969. | kun utdrag

I kortfilmens forunderlige verden

Av Trond Olav Svendsen

Z #3 1988: Kortfilmfestivalen er avholdt i Grimstad for første gang, og som vanlig faller det meste av rosen [...] | kun utdrag

Begynnelsen på en historie: En synder i sommersol?

Av Trond Olav Svendsen

Z #3 1988: Margrete Robsahm kunne i Haugesund presentere sin første film som regissør, Begynnelsen på en [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran

Av Laura Horak

Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag