Den norske barnefilmtradisjonen

Artikkelforfatteren tar for seg begrepet barnefilm og diskuterer norske filmer fra perioden 1945 – 1980, som kommer inn under dette begrepet. Hun konkluderer med at filmene er forbausende like. De bygger på idéer om barnefilm som virker begrensende og hindrer nyskapning. Selv om de rent belærende filmene forsvinner mer og mer fra 50-tallet og utover er det ennå et stykke igjen før vi kan si at norsk barnefilm gir spenning, opplevelse og glede… og noe i tillegg.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1992 Bestill nummeret



Relatert

På sporet av norske barnefilmer før 1945

Z #2 1992: Kathrine Skrettings hovedartikkel om norsk barnefilm er begrenset til årene 1945-80. Det følgende [...] | kun utdrag

Den norske kortfilmens begredelige historie 1905-1969

Z #1 1985: I begynnelsen var kortfilmen. Og siden har den alltid vært der som en undervegetasjon, en [...] | kun utdrag

Den norske kortfilmens begredelige historie 1969-1978

Z #1 1985: Jan Erik Holst tar opp tråden etter Dag Lutros beretning om kortfilmen fra 1905-1969. | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Musikkvideoer som vil noe – norsk musikkvideo 2016

Z #3 2016: Høyt nivå preger norsk musikkvideo. Årets program i Grimstad viste både musikere og regissører som bruker mediet til å markere temaer de er opptatt av, og at bilder og musikk er en eksplosiv blanding. | kun utdrag

Sluttspill – om «Ran», Akira Kurosawas «Kong Lear»

Z #3 1986: Joda, de gamle er fortsatt eldst. I de siste par årene har vi sett at filmverdenens veteraner har [...] | kun utdrag

Hvordan jeg skriver når jeg skriver om film

Z #2 2016: Sønnen min har akkurat begynt å forstå hva faren hans jobber med: «Jeg ser film. Og så skriver jeg om det på datamaskinen», sier jeg. Han nikker nølende. Hver for seg gir det mening som sysler, men at tasting på en mac og å gå på kino på dagtid skal kunne kalles en jobb, på lik linje med – ja la oss si – en brannmann, er foreløpig utenfor treåringens fatteevne. Er det så mye mer begripelig for oss? Hva handler det om, å skrive kritisk om film? | kun utdrag