Den norske barnefilmtradisjonen

Artikkelforfatteren tar for seg begrepet barnefilm og diskuterer norske filmer fra perioden 1945 – 1980, som kommer inn under dette begrepet. Hun konkluderer med at filmene er forbausende like. De bygger på idéer om barnefilm som virker begrensende og hindrer nyskapning. Selv om de rent belærende filmene forsvinner mer og mer fra 50-tallet og utover er det ennå et stykke igjen før vi kan si at norsk barnefilm gir spenning, opplevelse og glede… og noe i tillegg.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1992 Bestill nummeret



Relatert

På sporet av norske barnefilmer før 1945

Z #2 1992: Kathrine Skrettings hovedartikkel om norsk barnefilm er begrenset til årene 1945-80. Det følgende [...] | kun utdrag

Den norske kortfilmens begredelige historie 1905-1969

Z #1 1985: I begynnelsen var kortfilmen. Og siden har den alltid vært der som en undervegetasjon, en [...] | kun utdrag

Den norske kortfilmens begredelige historie 1969-1978

Z #1 1985: Jan Erik Holst tar opp tråden etter Dag Lutros beretning om kortfilmen fra 1905-1969. | kun utdrag


Fra siste Z

Portugisisk film, sa du?

Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder. | kun utdrag

Det satt to jenter i et rom

Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa

Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner. | kun utdrag


Fra arkivet

Z enquete – kortfilmskapere fra hele verden

Z #3 2015: Enquete med noen av de internasjonale kortfilmskaperne i Grimstad i år. | kun utdrag

En javaneser i en multikulturell verden – Garin Nugrohos filmer og politiske endringer i det nye Indonesia.

Z #1 2010: Garin Nugroho er en av de viktigste ikke-vestlige filmregissørene i nyere tid. Denne teksten gir en gjennomgang av et utvalg av hans til nå ti spillefilmer, og ser også disse i forhold til hans dokumentarfilmproduksjon.

«Amorosa»: Om kunsten og sanseligheten

Z #5 1986: Amorosa forteller – som nevnt i Magnhild Otnes’ artikkel lenger foran i dette nummeret [...] | kun utdrag