Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer
Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. Med førsteprisen på fjorårets Cannes-festival for filmen Paris, Texas har han også slått igjennom overfor det internasjonale massepublikum. Alt tar sin tid. I denne artikkelen ser Øivind Hanche litt nærmere på den historiske bakgrunnen for Wenders’ filmproduksjon og utviklingen av fortellemåten i hans filmer.
TweetRelatert
Wim Wenders’ kjærlighet
Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne [...] | kun utdrag
Wenders teknologiske drømmer
Z #1 1992: 15 år etter at idéen til Bis ans Ende der Welt ble unnfanget, nærmer filmen seg premiere på [...] | kun utdrag
Wenders’ filmede dagbok, en higen etter sannhet
Z #2 1986: «Enhver har sin egen opfatning av virkeligheten (…) Man ser og man erfarer [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Fragment, tekstur, metamorfose – Lost Highway
Z #2 2011: Narrativ entydighet og sammenheng er, mildt sagt, ikke David Lynchs kopp te. Anne Jerslev utforsker innfallsvinkler til Lynchs særegne filmatiske univers, med hovedfokus på Lost Highway. | kun utdrag
Hvilken filmkritikk trenger vi?
Z #2 1988: Innenfor all kunstkritikk er det en tradisjon at også selve kritikken settes under debatt. Ikke [...] | kun utdrag
