Den grimme ælling – Intervju med Lars von Trier

Andungen var ingen and, men en svane. Vakrere enn sine brødre og søstre, men stygg som barn. Provoserende heslig – ja, fordi den var annerledes. Vi vil likevel være forsiktige med å trekke en sammenligning for langt – når det gjelder Lars von Trier. Svermeriske auteurkritikere vil nok mene å ha sett en svane om tiden skulle bli slik, vi lar profetiene ligge. For det som er spennende ved Trier er det enkle faktum at han har gjort noe annerledes. Ikke bare i dansk, men i nordisk sammenheng. Vi må atskillige år tilbake for å finne noe lignende når det gjelder lekelyst og vilje til å eksperimentere. Og vi må spole gjennom atskillige meter med mer eller mindre vellykkede folkekomedier, litterære prestisjefilmatiseringer og sosialrealistiske dramaer for å komme dit. Forbrytelsens element representerer kort sagt et stykke nytenknig omkring filmens uttrykksmuligheter. Steven Spielberg kjøpte sin private kopi, Cannes-juryen ga ham for sikkerhets skyld den tekniske 1. prisen (det kunne jo vise seg å være en svane).
   Lars von Trier har ikke valgt noe hyggelig tema for sin film. Europas og humanismens undergang er ikke et tema etter boka. Det blir ikke bedre av at ryktene vil fortelle at han er i gang med en film basert på den danske pessimisten Henrik Pontoppidans dystre roman… (The Kingdom of the Dead). Og det blir bare enda verre når man kan mistenke mannen for å kokettere bevisst med sin arroganse, for å leke med et publikum som venter seg a) god underholdning, b) et inderliggjort budskap.
   Triers «manifest» er bare delvis leselig. Men det er kanskje passende dersom strategien for å unngå å bli plassert i en eller annen bås er å innta den klassiske Kunstner-Orakel-posituren. Man får stå for seg selv. Risikoen er at kritikerne blir sure og skriver hjem om en «dansk pønkers oppblåste debut-ambisjoner».
   Forbrytelsens element har øket forventningene til dansk film. Film som spenner over et spekter fra en vár realist som Bille August til en visjonær slugger som Trier. Det skjer ting – i Danmark.



Relatert

Lars von Trier: Danske med gal image

Z #4 1991: Med Europa, som hadde verdenspremiere i Cannes og har gått på norske kinoer i høst, har den [...] | kun utdrag

Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodrama

Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og [...] | kun utdrag

Med kamera som våpen – Lars von Trier og Spike Lee i Cannes

Blogg: Hvilken rolle skal filmen – og filmkunstnerne – ha i møte med ondskap? Spike Lee og Lars Von Triers nye filmer - BlackKklansman og The House That Jack Built - som hadde premiere under årets Cannes-festival, tar begge tak i problemstillinger rundt maktutøvelse og vold.


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Life is not a fine cut – eller en cinematografisk reise ved Adriaterhavet

Z #3 1994: Zs medarbeide har vært i Italia. På filmfestival. Hun viderebringer noen av sine inntrykk fra en [...] | kun utdrag

Cannes-festivalen 1990: Best uten smoking

Z #3 1990: Vår utsendte kan også i år rapportere om spennende filmer i Cannes, om ikke så mange i [...] | kun utdrag

John Williams og Robert Altman: En liten klype modernisme

Z #2 2019: Ti år før John Williams ble introdusert for en ung og lovende Steven Spielberg, hadde han knyttet seg til en annen idiosynkratisk regissør: Robert Altman. Samarbeidet skulle vare over flere tv-episoder, en kortfilm og to spillefilmer, men filmhistorisk har dette kunstnerisk ambisiøse og eksperimentelle uttrykket stått fullstendig i skyggen av Williams’ mer kommersielle suksesser som Star Wars, Harry Potter og Jurassic Park. | kun utdrag