Den grimme ælling – Intervju med Lars von Trier

Andungen var ingen and, men en svane. Vakrere enn sine brødre og søstre, men stygg som barn. Provoserende heslig – ja, fordi den var annerledes. Vi vil likevel være forsiktige med å trekke en sammenligning for langt – når det gjelder Lars von Trier. Svermeriske auteurkritikere vil nok mene å ha sett en svane om tiden skulle bli slik, vi lar profetiene ligge. For det som er spennende ved Trier er det enkle faktum at han har gjort noe annerledes. Ikke bare i dansk, men i nordisk sammenheng. Vi må atskillige år tilbake for å finne noe lignende når det gjelder lekelyst og vilje til å eksperimentere. Og vi må spole gjennom atskillige meter med mer eller mindre vellykkede folkekomedier, litterære prestisjefilmatiseringer og sosialrealistiske dramaer for å komme dit. Forbrytelsens element representerer kort sagt et stykke nytenknig omkring filmens uttrykksmuligheter. Steven Spielberg kjøpte sin private kopi, Cannes-juryen ga ham for sikkerhets skyld den tekniske 1. prisen (det kunne jo vise seg å være en svane).
   Lars von Trier har ikke valgt noe hyggelig tema for sin film. Europas og humanismens undergang er ikke et tema etter boka. Det blir ikke bedre av at ryktene vil fortelle at han er i gang med en film basert på den danske pessimisten Henrik Pontoppidans dystre roman… (The Kingdom of the Dead). Og det blir bare enda verre når man kan mistenke mannen for å kokettere bevisst med sin arroganse, for å leke med et publikum som venter seg a) god underholdning, b) et inderliggjort budskap.
   Triers «manifest» er bare delvis leselig. Men det er kanskje passende dersom strategien for å unngå å bli plassert i en eller annen bås er å innta den klassiske Kunstner-Orakel-posituren. Man får stå for seg selv. Risikoen er at kritikerne blir sure og skriver hjem om en «dansk pønkers oppblåste debut-ambisjoner».
   Forbrytelsens element har øket forventningene til dansk film. Film som spenner over et spekter fra en vár realist som Bille August til en visjonær slugger som Trier. Det skjer ting – i Danmark.



Relatert

Lars von Trier: Danske med gal image

Z #4 1991: Med Europa, som hadde verdenspremiere i Cannes og har gått på norske kinoer i høst, har den [...] | kun utdrag

Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodramaet

Z #4 2003: Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og fascinasjonsobjekt. Men først de siste årene har det blitt stuerent å lage nye melodramaer etter gammel oppskrift. Vendepunktet kom under Cannes-festivalen i 1996, der den danske regissøren Lars von Trier varslet et skifte i tidsånd.  | kun utdrag

Med kamera som våpen – Lars von Trier og Spike Lee i Cannes

Blogg: Hvilken rolle skal filmen – og filmkunstnerne – ha i møte med ondskap? Spike Lee og Lars Von Triers nye filmer - BlackKklansman og The House That Jack Built - som hadde premiere under årets Cannes-festival, tar begge tak i problemstillinger rundt maktutøvelse og vold.


Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag


Fra arkivet

Å forhandle med troen

Z #2 2022: Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Del 2: På kino

Z #4 2012: Marius Øfsti: - Kinoane hadde ikkje noko val | Sveinung Golimo: - Kinosjefane har fått større makt | Anne Marthe Nygaard: - Programmeringa held stort sett fram som før | Ann Karin Atterås: - På Voss har vi hatt ei auke i besøket på 79 prosent | Morten Skallerud: - Eg tykkjer at 3D er morosamt, men ein skal vera klår over dei svake sidene | Dag Johan Haugerud: - Me som lagar filmer meir opptatt av at alt skal vere rett enn dei som som syner film | kun utdrag

Sluttspill – om «Ran», Akira Kurosawas «Kong Lear»

Z #3 1986: Joda, de gamle er fortsatt eldst. I de siste par årene har vi sett at filmverdenens veteraner har [...] | kun utdrag