Debatt: vitenskapelige skylapper

Dag Asbjørnsens gjensvar (Z, 2/93) til mitt forsvar av feministisk- og psykoanalytisk filmanalyse (Z, 4/92) fikk meg til å reflektere over hvilken tilstand verden ville vært i dersom man forkastet alle hypoteser som ikke er verifiserbare eller umiddelbart lar seg demonstrere.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1993 Bestill nummeret

Relatert

Begjær til besvær – feministisk filmteori og psykoanalyse

Av Tone Kvenild

Z #4 1994: Det var en sur høstmorgen på bussen opp til skolen. Jeg, en venninne og hennes venn hang etter [...] | kun utdrag

Psykoanalyse, film og kvinner

Av Dag Asbjørnsen

Z #2 1993: Debatten begynte med Dag Asbjørnsens anmeldelse av Anne Jerslevs bok om David Lynch i Z 3/92. [...] | kun utdrag

Mødre, fødsler og den kvinnelige tilskuer

Av Katherine Goodnow

Z #4 1991: Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Umoralske fortellinger

Av Torkil Berge

Z #5 1985: Seksualitet på film har vært årsak til mer enn én debatt. Om hva som er pornografi. Om [...] | kun utdrag

Roy Andersson satt på en gren og så utover byen

Av Maria Fosheim Lund

Z #2 2012: - Jeg er ingen naturromantiker, nei det er jeg ikke, forteller Roy Andersson. Den svenske regissøren står midt i innspillingen av En due satt på en en gren og funderte på tilværelsen, den siste filmen i trilogien som begynte med Sanger fra andre etasje (2000) og Du levande (2007) - og som i følge Andersson blir hans beste. | kun utdrag