De splittede bildene – Arild Brinchmann og filmen

Da Arild Brinchmann døde i 1986, bare 64 år gammel, mistet Norge en av sine store teatermenn. Brinchmann var imidlertid også filmmann. I anledning fjernsynets oppsetning av hans «kunstneriske testamente», filmatiseringen av Torborg Nedreaas’ bok «Av måneskinn gror det ingenting», gir Gunnar Iversen et riss av Arild Brinchmanns forhold til filmmediet og ser deretter på hans to spillefilmer fra slutten av 50-tallet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1987 Bestill nummeret



Relatert

Den augneblinken som ikkje er kvar dag – ei samtale med Arild Østin Omundsen

Z #2 2004: Vegar Hoel står ved eit flipperspel. Det er eit mørkt og røykfylt lokale. Han misser kula, og [...] | kun utdrag

En flukt helt inn i døden – Om Arild Kristo og Eddie og Suzanne

Z #4 1991: Arild Kristos eneste langfilm Eddie er et merkeltig verk. – På mange måter hører den til [...] | kun utdrag

Den norske filmen

Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Transfilmens mange ansikter

Hva er transfilm? Et innblikk i transfilmens mange uttrykk. | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær

Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag


Fra arkivet

Mennesket i tiden – den lange tagningen i Sanger fra andre etasje

Z #4 2014: Tid står sentralt i Roy Anderssons berømte film fra 2000 – både konkret og abstrakt tid. En nærstudie av den lange tagningen viser hvordan filmens mennesker er fanget i tagningen, og dermed tiden. | kun utdrag

Surrealistiske ikoner

Z #1 2018: – Om ikke-naturalistiske spesialeffekter i Twin Peaks: The Return.

Svarte Fugler

Z #3 1983: Lasse Gloms Svarte fugler er en av de norske premierefilmene på årets filmfestival i Bergen. Vi [...] | kun utdrag