D. W. Griffith: Genial regissør & naiv visjonær

D. W. Griffith har en urokkelig posisjon blant de største og mest innflytelsesrike filmregissørene i amerikansk stumfilmtid. Cecil B. De Mille sa om ham at «han hadde ingen rivaler, han var lærer for oss alle». Noen av «elevene» var folk som Charlie Chaplin, Mack Sennett, Erich von Stroheim og Sergei Eisenstein. Likevel er det et nokså motsetningsfylt bilde som avtegner seg i litteraturen om Griffith: Var han egentlig det geniet mange – og utvilsomt han selv – mente han var, eller var han bare en dyktig håndverker og spekulant i folks sentimentalitet? Var Griffith rasist, slik han framstår i Birth of a Nation, eller var han en sosialt engasjert liberaler og pasifist som i Intolerance? I og med at disse to filmene nå er tilgjengelige for et norsk publikum gjennom filmklubbene, kan det være interssant å få en oversikt over mannen og miljøet bak filmene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1983 Bestill nummeret



Relatert

God morgen Babylon: Brødrene Taviani drar til Hollywood

Z #2 1988: Paolo og Vittorio Taviani hyller i God morgen Babylon den store amerikanske filmregissøren D. W. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag


Fra arkivet

Filmskole med vekt på film

Z #2 1991: Malte Wadman intervjues av Jon Iversen | kun utdrag

Reisen til Melonia – (Regi: Per Åhlin, 1989)

Z #2 2014: Før internett, twitter og facebook var det ikkje så lett å få vite om ting på førehand, men på ein eller annan måte hadde eg fått høyre det: Regissøren bak den tradisjonelle julefilmen Karl Bertil Johnssons Julafton, og den kombinerte live-action- og animasjonsfilmen Dunderklumpen jobba med ein heilanimert langfilm! Ein svensk, animasjonsinteressert 12-åring kan bli gira av slik eksklusiv informasjon. | kun utdrag

Den middelaldrende mannen og veien – nye tendenser i amerikanske roadmovies

Z #2 2007: Veien har gjennom tiår fungert som selve symbolet på frihet og flukt. Stedet for de unges uansvarlige utforskning av mulige identiteter. Nå er noe nytt på gang i de amerikanske roadmoviene: De middelaldrende mennene har også lagt ut på veien. Hva har disse mennene der ute å gjøre?