Døråpner til Abendland: Et intervju med Kalle Løchen

Med sin utrettelige iver som formidler av film og filmopplevelser har Kalle Løchen blitt en institusjon i det norske filmmiljøet. Han har vært redaktør for tidsskriftet Film & Kino siden 1989, er fast inventar på diverse norske filmfestivaler som intervjuer av gjestende filmfolk og påtreffes også som filmlærer på skoler på diverse alderstrinn. Z fikk lyst til å intervjue Kalle, ikke bare om hans egen filmopplevelse, men også om hans erfaringer med å stimulere andre til å oppleve film enda sterkere. Og kanskje åpne døren til en helt annerledes opplevelse.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2005 Bestill nummeret

Relatert

Forhekset av film: Et intervju med David Bordwell

Av Dag Sødtholt

Z #1 2005: Z kunne ikke la sjansen gå fra seg til å intervjue David Bordwell da han besøkte Norge i fjor høst, i forbindelse med Norsk filmklubbforbunds filmfaglige seminar om stil i film.

Musikkvideo og publikumsopplevelse

Av Eval Otterstad

Z #4 1989: Med nærmest eksplosjonsartet kraft slo musikkvideoen tidlig på 80-tallet gjennom som [...] | kun utdrag

Triggerhappy – Evig solskinn i et animert sinn

Av Geir Friestad

Z #1 2005: Alle har en favorittfilm, eller i det minste et sett med filmer man holder av mer enn andre. I alle [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.