Cinematography revisited

Det har gått over ti år siden Eric Arguillères refleksjoner om filmfotografi ble trykket i Z filmtidsskrift. I ettertankens stund synes det sentrale spørsmålet fortsatt å handle om samfunnets og filmarbeidernes syn på filmens rolle. Har filmen noe særegent å bidra med, eller må den styres av samfunnsmessige nyttehensyn?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1996 Bestill nummeret



Relatert

Filmfotografens hemmelighet – det nødvendige blikket

Z #4 1996: Hva er filmfotografens oppgave, spør Eric Arguillère i denne artikkelen. Han fremhever her [...] | kun utdrag

Foto: Anna Myking – intervju med Anna Myking

Z #3 2008: Ho var fotograf på Trond Fausa Aurvåg sin Amanda-vinnar Alene menn sammen og Dag Johan Haugerud [...]

Henri Alekan – filmfotografering som kunst

Z #4 1997: Cocteau, Clément, Carné, Duvivier, Losey, Wyler, Gance, Ustinov, Young, Edwards, Ruiz, Wenders og [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Men tankene mine får du aldri – ekteskapskrise i thrillere

Kan vi selv styre hva vi til enhver tid begjærer? Den tilsynelatende hverdagsligheten ved et ekteskap kan plutselig bråsnu og sette oss i fare. Er det derfor thrillere som leker med parforhold pirrer noe i oss? | kun utdrag

Kjærlighet under kniven

Den du elsker gjennomgår en fysisk forandring, og blir til en annen. Kan du fortsatt elske ham eller henne? I filmene Time fra 2006 og Moebius fra 2013 presenterer den sørkoreanske auteuren Kim Ki-duk alternative samlivs- og bruddhistorier. Historier med dødelige konsekvenser, der østasiatiske og konfutsianske levesett svømmer på overflaten av et hav av undertrykte følelser. | kun utdrag

Mannefallet

Den sinte hvite mannen vil hjem i Joel Schumachers Falling Down. Men til hva? | kun utdrag


Fra arkivet

Animatørene er publikums yndlinger

Z #1 1985: Inni Karine Melbye intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Alt som himmelen tillater. Douglas Sirk – melodramaets ubestridte mester

Z #4 2003: Melodramaet, slik vi ser det i filmene til Sirk, Fassbinder og Almodovar, er alt annet enn en naiv sjanger. Tvert imot; til forskjell fra en typisk blåøyd og idylliserende sjanger som f.eks. musikalen, er melodramaet propfullt av håpløshet, desillusjon, tragedie og bitterhet. Kanskje er det nettopp den lekre og tiltalende formen som gjør det mulig å oppnå en estetisk nytelse i møtet med disse bitre og triste historiene?

…og alle var enige om at det hadde vært en dårlig film

Z #2 1993: Z redaksjonen har vært på kino og sett Vibeke Løkkebergs film Der gudene er døde. En [...] | kun utdrag