Cinematography revisited

Det har gått over ti år siden Eric Arguillères refleksjoner om filmfotografi ble trykket i Z filmtidsskrift. I ettertankens stund synes det sentrale spørsmålet fortsatt å handle om samfunnets og filmarbeidernes syn på filmens rolle. Har filmen noe særegent å bidra med, eller må den styres av samfunnsmessige nyttehensyn?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1996 Bestill nummeret



Relatert

Filmfotografens hemmelighet – det nødvendige blikket

Z #4 1996: Hva er filmfotografens oppgave, spør Eric Arguillère i denne artikkelen. Han fremhever her [...] | kun utdrag

Foto: Anna Myking – intervju med Anna Myking

Z #3 2008: Ho var fotograf på Trond Fausa Aurvåg sin Amanda-vinnar Alene menn sammen og Dag Johan Haugerud [...]

Henri Alekan – filmfotografering som kunst

Z #4 1997: Cocteau, Clément, Carné, Duvivier, Losey, Wyler, Gance, Ustinov, Young, Edwards, Ruiz, Wenders og [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Den siste jenta og det fryktelige stedet – norsk slasherfilm

Fra 2003 har Norge fått sin egen grøssersjanger på kino. En av de viktigste undersjangrene i denne bølgen er en vi kjenner godt fra amerikansk skrekkfilm: Slasherfilmen. | kun utdrag

Wes Craven – skrekkfilmens motvillige mester

I 2015 mistet vi en av vår tids største skrekkfilmskapere: Wes Craven. Han hadde selv i utgangspunktet ingen ambisjoner om å jobbe med skrekkfilm. Hvordan endte han opp som en av sjangerens største auteurer? | kun utdrag

Hva fanden(e) feiler det Warner Bros? Ken Russells The Devils

Det er lett å forstå hvorfor Warner Bros i sin tid lot Ken Russell få lage en overdådig adaptasjon av Aldous Huxleys roman «The Devils of Loudon». Det er ikke fullt så enkelt å skjønne hvorfor de skal være så motvillige til å la oss tilskuere få se filmen nå.


Fra arkivet

Nye NFI og Filmens hus – et intervju med Julie Ova

Z #4 2010: Kan et bransjehus som Filmens hus bli et kultursenter som Litteraturhuset? | kun utdrag

Maktens anatomi – Om Francesco Rosis filmproduksjon

Z #2 1987: Francesco Rosi er en av etterktigstidens fremste filmskapere. Han er først og fremst [...] | kun utdrag

Kjærlighet i en post-ironisk tid. Lars von Trier og melodrama

Siden 70-tallet har de klassiske melodramaene vært akseptert som forsknings- og [...] | kun utdrag