Cinéma direct – Fra en filmworkshop i Tromsø
«Cinéma direct» er en antropologisk inspirert dokumentarfilmtradisjon som legger stor vekt på at filmmediet skal brukes i et åpent og nært samarbeid med de som filmes. I et slikt perspektiv blir etikk like viktig som teknikk. Tradisjonen er lite kjent i Norge, og det var derfor en begivenhet da det i løpet av to hektiske sommermåneder i Tromsø ble arrangert en filmworkshop i «cinéma direct». Kurset kom i stand som et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Association VARAN i Paris, som bidro med to franske instruktører, fem komplette sett med super 8 mm utstyr samt én times råfilm til hver av de 16 deltakerne. Det tekniske utstyret er en gave til Universitetet i Tromsø, og med den kunnskap deltakerne har tilegnet seg, ligger alt til rette for en permanent workshop i «cinéma direct» i Tromsø.
TweetRelatert

Mellom vitenskap og virkelighet – om cinema direct på kortfilmfestivalen 1985
Z #1 1986: Deler av Kortfilmfestivalen sto i den antropologiske filmens tegn, blant annet en hel avdeling med [...] | kun utdrag

Cinema direct i Quebec
Z #2 1989: Den franskspråklige delen Québec i Cananda opplevde i 1960-årene en sterk oppblomstring av den [...] | kun utdrag

Visuell antropologi: Forskning eller formidling? – rapport fra et seminar i Tromsø
Z #3 1987: Nordisk Antropologisk Filmforening avholdt sin årlige internasjonale filmfestival 15.-21. juni. [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet

Tokyo og erindringens arkitektur – et reisebrev
Z #3 2002: Det siste halvåret har jeg bodd i Sim City. Men det er andre som spiller, selv kan jeg kun vandre [...] | kun utdrag

Pollaks paradoks – En skisse av «spillet i filmen»
Z #1 1989: Spillet utgjør en viktig del av filmens form og griper oss både som handling, opplevelse og [...] | kun utdrag

Ut av verden – vandrermotivet
Z #1 2003: Den franske symbolisten Charles Baudelaire sier i det berømte diktet «N’importe où [...] | kun utdrag