Buster Keatons Sherlock Jr.

Fiksjonspersoner som kommer ut av lerretet. Og «virkelige» personer som forsvinner inn. Vi har sett dem de siste årene, i filmer som Woody Allens ‘Kairos røde rose’ og i actionkomedier som ‘Last Action Hero’. Samtidig har vi fått en stadig økende grad av selvrefleksivitet og morsomme, små hint fra film til filmer, fra de mer pretensiøse og subtile i ‘Pulp Fiction’ til «spoof»-filmene, hvor hele humoren bygger på parodiering og ironisering over kjente filmer. ‘Sherlock Jr.’ er stumfilmtidens store «moro med meta»-film, og en film som også har inspirert senere filmer som f. eks. Woody Allens ‘Kairos røde rose’.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1996 Bestill nummeret

Relatert

Fruktbar forviklingskomedie

Av Bjørn-Frode Løvlund

Z #4 1994: Enkelte kritikere har omtalt Eva Isaksens nye film Over stork og stein som en ujevn film. Jeg [...] | kun utdrag

Tati

Av Øivind Hanche

Z #3 1983: Jacques Tati tilhørte en utdøende rase. Han kombinerte humor og humanisme på en hverdagslig, [...] | kun utdrag

Komedie i svart/hvitt om et grått Norge

Av Jon Iversen

Z #4 1986: Fred Sassebo intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.