Av Tor Fosse

Bolero á lá Cannes

Zs utsendte har som vanlig gått sine egne veier i Cannesfestivalens markedslabyrint. Han rapporterer om en festival på det jevne, men noen høydepunkter, bl.a. en rekke kanadiske, fant han da innimellom.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1992 Bestill nummeret



Relatert

Visjoner fra Cannes

Av Hege Lunde

Z #3 1995: – Er det sant, at du har sett Maria? – Ja, Hr. Dekan. – Jeg tror ikke du har sett [...] | kun utdrag

Et annet Cannes

Av Tor Fosse

Z #3 1989: Cannesfestivalen er forlengst over. Det er blitt skrevet mye om filmene i det offisielle [...] | kun utdrag

Rapport fra Cannes 1994

Av Ola Lund

Z #3 1994: Litt om Cannes og det man ikke fikk sett. | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Samfunnets utsatte – internasjonal kort

Av Kalle Løchen

Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag

Leken dans med bilder og musikk

Av Atle Hunnes Isaksen

Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag


Fra arkivet

Umoralske fortellinger

Av Torkil Berge

Z #5 1985: Seksualitet på film har vært årsak til mer enn én debatt. Om hva som er pornografi. Om [...] | kun utdrag

Mellom liv og død: Vinduene i Jerry Zuckers Ghost

Av Anna Ulrikke Andersen

Z #4 2020: Kulturhistorisk fremstår vinduer som symbolske møtepunkter mellom 'inne og ute', 'død og liv'. Hvordan kommer dette til uttrykk i 90-tallsslageren Ghost?

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Av Nanette Nielsen

Z #2 2019: Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag