Bli kvitt misfosteret!

Dagens viktigste støtteordning for langfilm formidles gjennom STATENS FILMPRODUKSJONSUTVALG. Produksjonsutvalg-ordningen har eksistert i omlag 20 år, og staten og filmbransjen har funnet det «hensiktsmessig» og «tilpasningsdyktig til skiftende arbeidsvilkår», for å bruke noen formuleringer i Førdes filmmelding. Ordningens mange svakheter har man sett gjennom fingrene med – av bekvemmelighetshensyn, kanskje, og fordi man på kort sikt ikke har funnet på noe bedre. Men nå, når staten for annen gang forsøker å omorganisere det norske filmlandskapet, er det på høy tid å rette søkelyset på ordningens mange svakheter. Og da vil vi kan hende se at produksjonsutvalg-ordningen er et stort misfoster som vi er best tjent med å bli kvitt.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1983 Bestill nummeret



Relatert

Kunst og konsekvens – en samtale med Vibeke Løkkeberg

Z #2 2004: Nå skriver hun bøker som blir solgt til store deler av Europa. Det er over ti år siden Vibeke Løkkeberg sist lagde film, men fremdeles er hun trolig Norges mest kjente filmregissør. Og i folkedypet lever myten om den typiske Vibeke Løkkeberg-filmen: Den mørke, dystre filmen som sakte siger fremover; myten om Hud.

Privat: Dina i ettertankens lys

Z #4 2003: Hvis en roman hadde vært like velskrevet som ‘Jeg er Dina’ er filmet, ville det skapt [...] | kun utdrag

Yrke: manusforfatter eller yrke: auteur?

Z #1 1995: Filmklubbforbundets filmskole på Hamar høsten 1994 hadde manus som tema. Foredragsholdere var [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Realisme og ideologi i rumensk film etter år 2000

Z #4 2016: Rumensk film har opplevd en realismerevolusjon, men hvilke ideologier finner man i de rumenske nybølgefilmene?

Kortfilmmanifestet – et publikumsjippo?

Z #1 1983: Det såkalte Trondheims-manifestet om kortfilmens situasjon har vakt røre og uenighet i [...] | kun utdrag

Ikke en rapport fra Venezia

Z #4 1983: Filmskapere kan deles inn i to hovedgrupper. I den ene finner du de som tar utgangspunktet i [...] | kun utdrag