Bli kvitt misfosteret!
Dagens viktigste støtteordning for langfilm formidles gjennom STATENS FILMPRODUKSJONSUTVALG. Produksjonsutvalg-ordningen har eksistert i omlag 20 år, og staten og filmbransjen har funnet det «hensiktsmessig» og «tilpasningsdyktig til skiftende arbeidsvilkår», for å bruke noen formuleringer i Førdes filmmelding. Ordningens mange svakheter har man sett gjennom fingrene med – av bekvemmelighetshensyn, kanskje, og fordi man på kort sikt ikke har funnet på noe bedre. Men nå, når staten for annen gang forsøker å omorganisere det norske filmlandskapet, er det på høy tid å rette søkelyset på ordningens mange svakheter. Og da vil vi kan hende se at produksjonsutvalg-ordningen er et stort misfoster som vi er best tjent med å bli kvitt.
TweetRelatert

Kunst og konsekvens – en samtale med Vibeke Løkkeberg
Z #2 2004: Nå skriver hun bøker som blir solgt til store deler av Europa. Det er over ti år siden Vibeke Løkkeberg sist lagde film, men fremdeles er hun trolig Norges mest kjente filmregissør. Og i folkedypet lever myten om den typiske Vibeke Løkkeberg-filmen: Den mørke, dystre filmen som sakte siger fremover; myten om Hud.

Dina i ettertankens lys
Z #4 2003: Hvis en roman hadde vært like velskrevet som ‘Jeg er Dina’ er filmet, ville det skapt [...] | kun utdrag

Yrke: manusforfatter eller yrke: auteur?
Z #1 1995: Filmklubbforbundets filmskole på Hamar høsten 1994 hadde manus som tema. Foredragsholdere var [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet

Underholdningsvoldens mekanikk
Z #2 1998: Voldsproblematikken i media er full av paradokser. Like konfliktfylt som volden selv er våre [...] | kun utdrag

13 norske regissører
Z #4 1986: På de følgende sidene presenterer vi et utvalg av de regissørene som har laget film i Norge på [...] | kun utdrag