Bli kvitt misfosteret!

Dagens viktigste støtteordning for langfilm formidles gjennom STATENS FILMPRODUKSJONSUTVALG. Produksjonsutvalg-ordningen har eksistert i omlag 20 år, og staten og filmbransjen har funnet det «hensiktsmessig» og «tilpasningsdyktig til skiftende arbeidsvilkår», for å bruke noen formuleringer i Førdes filmmelding. Ordningens mange svakheter har man sett gjennom fingrene med – av bekvemmelighetshensyn, kanskje, og fordi man på kort sikt ikke har funnet på noe bedre. Men nå, når staten for annen gang forsøker å omorganisere det norske filmlandskapet, er det på høy tid å rette søkelyset på ordningens mange svakheter. Og da vil vi kan hende se at produksjonsutvalg-ordningen er et stort misfoster som vi er best tjent med å bli kvitt.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1983 Bestill nummeret



Relatert

Kunst og konsekvens – en samtale med Vibeke Løkkeberg

Z #2 2004: Nå skriver hun bøker som blir solgt til store deler av Europa. Det er over ti år siden Vibeke Løkkeberg sist lagde film, men fremdeles er hun trolig Norges mest kjente filmregissør. Og i folkedypet lever myten om den typiske Vibeke Løkkeberg-filmen: Den mørke, dystre filmen som sakte siger fremover; myten om Hud.

Privat: Dina i ettertankens lys

Z #4 2003: Hvis en roman hadde vært like velskrevet som ‘Jeg er Dina’ er filmet, ville det skapt [...] | kun utdrag

Yrke: manusforfatter eller yrke: auteur?

Z #1 1995: Filmklubbforbundets filmskole på Hamar høsten 1994 hadde manus som tema. Foredragsholdere var [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Forsker med volden for øyet: intervju med Ragnhild T. Bjørnebekk

Z #4 2004: Vold i medier har alltid vært et tema som engasjerer. Vold i visuelle medier har vært oppfattet som spesielt truende. Men, er voldsskildringene som formidles i disse mediene skadelige eller kan de tvert i mot ha en positiv effekt på tilskueren? | kun utdrag

Blücher, kulturkrise på film

Z #4 1988: Oddvar Bull Tuhus’ actionfilm Blücher er en mannfolkfilm i en likestillingstid. En film som [...] | kun utdrag

En land for nevenyttige menn

Z #1 2019: Noen av filmene jeg liker best er filmer jeg ikke helt kan sette fingeren på hvorfor jeg liker. Slik er det også med No Country for Old Men. | kun utdrag