Bilder og betydninger i Pudovkins «Moren» – Refleksjoner omkring en klassiker
I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var det året da tsarveldet for første gang virkelig ble rystet, i den første store forløper til revolusjonen i 1917. «Den blodige søndagen» 9. januar 1905 i St. Petersburg ble opptakten til en rekke uroligheter, streiker, attentater og mytterier innen armé og flåte, som kulminerte i den store generalstreiken i 1905 da arbeiderne i St. Petersburg for første gang valgte en sovjetledelse. Gunnar Iversen forteller her om den store jubileumsfilmen Moren.
TweetRelatert
Om trappen, seilduken og Daumier i «Panserkrysseren Potemkin» – Noen refleksjoner omkring en klassiker
Z #2 1986: Enkelte filmer blir bestandig forbundet med en bestemt scene eller sekvens, som blir sett som [...] | kun utdrag
Drama i Sortehavet. Da «Panserkrysseren Potemkin» kom til Oslo
Z #4 1995: Få filmer i filmens verdenshistorie er blitt viet så stor omtale som Sergei Eisensteins [...] | kun utdrag
En stum sommerspøk – om Erling Eriksens film ‘Kjærlighet paa pinde’
Z #3 2000: De aller fleste tenker automatisk på komedien når stumfilmen bringes på banen. I manges øyne er [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Anne Gjelsviks evige øyeblikk
Filmanalyse er en akademisk disiplin, men professor Anne Gjelsvik ser likevel sin subjektive kunstopplevelse som en styrke i arbeidet. | kun utdrag
Kjønnskamp i Edens hage
Lars von Triers Antichrist konstruerer kjønnene som motpoler, og skildrer en opprivende dynamikk mellom de to hovedpersonene. Parets seksuelle dysfunksjonalitet står sentralt i filmens konflikt, som denne artikkelen vil studere med et kjønnskritisk blikk. Hvor tipper vektskålen i filmens «evaluering» av mannen og kvinnen? | kun utdrag
Å abstrahere verden inn i en ny følsomhet: Artavazd Pelesjans Inhabitants
Det er en dominerende oppfatning at film først og fremst er et historiefortellende medium. Verkene til Artavazd Pelesjan viser oss et annet potensial for filmen. De viser, med sin radikale brodd og intense uttrykkskraft, hvordan film like gjerne kan være en sanselig og perseptuell kunstform som kan anspore til en ny oppmerksomhet og følsomhet. | kun utdrag
Fra arkivet
Tsjudene vender tilbake! – Notater om «Veiviseren»
Z #4 1987: Veiviseren har i høst fått en pressedekning som sjelden blir norske filmer til del, og har vel [...] | kun utdrag
Fra Jidai-geki til Pinku-eiga – et kort riss av japansk filmhistorie
Z #3 2002: Fra Z nr. 3 2002, z nr. 80 Da den norske journalisten Theodor Findahl besøkte Japan i 1934 var [...]
Den siste humanist i Europa
Z #3 1984: Lars von Triers Forbrytelsens Element er en selsom reise i drømmen, kriminalgåten og den [...] | kun utdrag
