Bilder og betydninger i Pudovkins «Moren» – Refleksjoner omkring en klassiker
I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var det året da tsarveldet for første gang virkelig ble rystet, i den første store forløper til revolusjonen i 1917. «Den blodige søndagen» 9. januar 1905 i St. Petersburg ble opptakten til en rekke uroligheter, streiker, attentater og mytterier innen armé og flåte, som kulminerte i den store generalstreiken i 1905 da arbeiderne i St. Petersburg for første gang valgte en sovjetledelse. Gunnar Iversen forteller her om den store jubileumsfilmen Moren.
TweetRelatert
Om trappen, seilduken og Daumier i «Panserkrysseren Potemkin» – Noen refleksjoner omkring en klassiker
Z #2 1986: Enkelte filmer blir bestandig forbundet med en bestemt scene eller sekvens, som blir sett som [...] | kun utdrag
Drama i Sortehavet. Da «Panserkrysseren Potemkin» kom til Oslo
Z #4 1995: Få filmer i filmens verdenshistorie er blitt viet så stor omtale som Sergei Eisensteins [...] | kun utdrag
Hyllest til Emile Cohl og Hyllest til Georges Méliès
Z #2 1997: I 1954 ble Norman McLaren spurt om han ville gi en hyllest til disse to pionerene ved Second [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?
Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag
Romantiske nevroser på kjempers skuldre
Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag
Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude
Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag
Fra arkivet
Film, kunst og kvalitet – refleksjoner rundt årets norske kortfilmer
Z #3 2007: Hva er egentlig en kortfilm? Og hvordan kan vi diskutere en films kvalitet? Hvilket forhold [...] | kun utdrag
Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell
Z #3 2020: Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag
Hvordan temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm
Z #2 2007: Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?
