Bestemødre, mødre og døtre
Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en oppramsing av tall og fakta. Med tanke på Zs 10 års-perspektiv, ser jeg først og fremst, og fra en personlig synsvinkel, på hva noen norske kvinnelige regissører har laget av filmer på 80-tallet. De som ikke nevnes her kan være ganske sikre på at vi skal komme tilbake til dem ved en annen anledning.
Relatert
Mødre, fødsler og den kvinnelige tilskuer
Z #4 1991: Monster-mødre, avvikende fødsler og terroriserte kvinner har vært gjennomgangstema i [...] | kun utdrag
Den norske filmen
Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag
Hustruer 10 år etter: Fra film om kvinner til film om mennesker
Z #2 1986: Hustruer ti år etter er Anja Breiens oppfølger av filmen Hustruer fra 1975. Til tross for mange [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Far og sønn på stram line
Z #2 1994: Midt på 1980-tallet oppstod det et fenomen som ble kalt «helikopter-perioden» i norsk [...] | kun utdrag
Trond Brede Andersen: På et følelsesmessig plan
Z #1 1988: Trond Berde Andersen intervjuet av Trond OlSvendsen | kun utdrag
Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film
Z #4 2020: De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag
