Av Trond OlSvendsen

Bert Haanstra: Håndverker og humanist

Zoo, Bernt Haanstras berømte kortfilm fra 1962, var en stor suksess på kortfilmfestivalen i 1985, og den nederlandske filmskaperen ble straks invitert til høstens festival for å vise flere eksemplarer på sin mangfoldige produksjon. Det ble en stor opplevelse. Haanstra viste seg å ha alt et publikum kan ønske seg – varme, innsikt, sans for humor, et lager av morsomme anekdoter og et solid preg av god, gammeldags entusiasme i sitt forhold til filmmediet. Filmene hadde de samme kvalitetene. Haanstra utmerker seg både gjennom en usedvanlig fleksibel og perfeksjonistisk kamerabruk og en sans for rytme som gjør de beste sekvensene til visuell musikk. Han er en håndverker av rang og åpenbart sterkt fascinert av mediets tekniske muligheter. Like fullt er det det menneskelige element som først og fremst er i fokus og som huskes best fra filmene hans.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1987 Bestill nummeret

Relatert

Årets norske kortfilmer anmeldt

Z # : Også i år anmelder Z filmene i det norske kortfilmprogrammet i Grimstad. Du finner alle anmeldelsene her på nettet.

Fra Ungarn: Svart-hvitt, men mest svart…

Av Gunnar Iversen

Z #3 1988: Et av Kortfilmfestivalens absolutte høydepunkter var møtet med den unge kvinnelige [...] | kun utdrag

Kortfilmfestivalens internasjonale program – en kommentar

Av Jan Erik Holst

Z #1 1987: En kritisk kommentar ved Jan Erik Holst. | kun utdrag


Fra siste Z

Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse

Av Kyrre Tromm Lindvig

Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

Av Sandra Mileo

«Visual Kei» – de  japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag

Musikkvideoer smidd av stål

Av Robin Syversen

Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og [...] | kun utdrag


Fra arkivet

Historier blant ruinene – et blikk på film fra Sørøst-Asia

Av May Adadol Ingawanij

Z #1 2010: May Adadol Ingawanij var gjest på årets TIFF, der hun innledet til Onkel Boonmee og også hadde film i kritikeruken. TIFF hadde i år også et eget fokus på thailandsk film. Les Mays tekst om sørøstasiatisk film og Apichatpong Weeresethakul.

Derfor er vi hekta på Lynch – norske filmfolks bekjennelser

Av Britt Sørensen, Anne Hoff, Pål Sletaune, Jan Langlo, Eskil Vogt, Yngve Sæther, Lars Ole Kristiansen

Z #2 2011: David Lynch er kanskje den regissøren i dag som vekker den sterkeste hengivenheten hos filmelskere. Samtidig er det få filmkunstnere som rommer så mange forskjellige opplevelser og innfallsvinkler. For å få belyst fenomenet Lynch fra mange forskjellige kanter, har Z stilt fire spørsmål til et knippe norske filmpersonligheter for å fravriste dem deres egne personlige erfaringer.

Abel Gances Napoleon

Av Håkon Skogrand, Jan Erik Holst og Åge Hoffart

Z #3 1985: Abel Gances stumfilmverk Napoleon er igjen kommet til heder og verdighet. Restaurerte versjoner med [...] | kun utdrag