Bert Haanstra: Håndverker og humanist

Zoo, Bernt Haanstras berømte kortfilm fra 1962, var en stor suksess på kortfilmfestivalen i 1985, og den nederlandske filmskaperen ble straks invitert til høstens festival for å vise flere eksemplarer på sin mangfoldige produksjon. Det ble en stor opplevelse. Haanstra viste seg å ha alt et publikum kan ønske seg – varme, innsikt, sans for humor, et lager av morsomme anekdoter og et solid preg av god, gammeldags entusiasme i sitt forhold til filmmediet. Filmene hadde de samme kvalitetene. Haanstra utmerker seg både gjennom en usedvanlig fleksibel og perfeksjonistisk kamerabruk og en sans for rytme som gjør de beste sekvensene til visuell musikk. Han er en håndverker av rang og åpenbart sterkt fascinert av mediets tekniske muligheter. Like fullt er det det menneskelige element som først og fremst er i fokus og som huskes best fra filmene hans.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1987 Bestill nummeret



Relatert

Jos Stelling – sporveksler og illusjonist

Z #2 1990: Jos Stelling intervjuet av Tor Fosse | kun utdrag

Echoes of understanding

Z #2 1985: Gunvor Nelson intervjuet av René Bjerke | kun utdrag

Årets kortfilmer anmeldt

Z #3 2004: Også i år anmelder Z alle kortfilmene i hovedprogrammet i Grimstad. Du finner anmeldelsene her.


Fra siste Z

Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?

Fra The Day After Tomorrow til First Reformed – en introduksjon til klimafiksjon og hvordan genren har gått fra de store katastrofene til færre klisjeer. | kun utdrag

Slutten på verden slik vi kjenner den. Zombieapokalypsen på film

Zombiene er mer populære enn noensinne. Og de er overalt. | kun utdrag

Jakten på et verdig liv. Ken Loachs humanisme i vår tid

Apokalypsen kommer ikke alltid i form av jordas undergang. Den kan også komme i form av et enkeltmenneskes undergang i møte med umenneskelige livsforhold. | kun utdrag


Fra arkivet

Hvordan jeg traff Hayao Miyazaki

Z #1 2009: Pjotr Sapegins nydelige tekst om sitt møte med Hayao Miyazaki.

Kunst og konsekvens – en samtale med Vibeke Løkkeberg

Z #2 2004: Nå skriver hun bøker som blir solgt til store deler av Europa. Det er over ti år siden Vibeke Løkkeberg sist lagde film, men fremdeles er hun trolig Norges mest kjente filmregissør. Og i folkedypet lever myten om den typiske Vibeke Løkkeberg-filmen: Den mørke, dystre filmen som sakte siger fremover; myten om Hud.

En norsk masterplan? Intervju med Kjetil Lismoen

Z #4 2010: NFI og produsentene må skjøtte sin filmplanlegging bedre.