Bert Haanstra: Håndverker og humanist

Zoo, Bernt Haanstras berømte kortfilm fra 1962, var en stor suksess på kortfilmfestivalen i 1985, og den nederlandske filmskaperen ble straks invitert til høstens festival for å vise flere eksemplarer på sin mangfoldige produksjon. Det ble en stor opplevelse. Haanstra viste seg å ha alt et publikum kan ønske seg – varme, innsikt, sans for humor, et lager av morsomme anekdoter og et solid preg av god, gammeldags entusiasme i sitt forhold til filmmediet. Filmene hadde de samme kvalitetene. Haanstra utmerker seg både gjennom en usedvanlig fleksibel og perfeksjonistisk kamerabruk og en sans for rytme som gjør de beste sekvensene til visuell musikk. Han er en håndverker av rang og åpenbart sterkt fascinert av mediets tekniske muligheter. Like fullt er det det menneskelige element som først og fremst er i fokus og som huskes best fra filmene hans.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1987 Bestill nummeret

Relatert

Jos Stelling – sporveksler og illusjonist

Av Tor Fosse

Z #2 1990: Jos Stelling intervjuet av Tor Fosse | kun utdrag

Echoes of understanding

Av René Bjerke

Z #2 1985: Gunvor Nelson intervjuet av René Bjerke | kun utdrag

Årets kortfilmer anmeldt

Z #3 2004: Også i år anmelder Z alle kortfilmene i hovedprogrammet i Grimstad. Du finner anmeldelsene her.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

«Letting a Hundred Flowers Bloom …» en ny filmgenerasjon i et Kina mellom marked og ideologi

Av Brynjar Bjerkem

Z #4 2006: Året 1993 markerer i ettertid et skille i kinesisk filmhistorie. Tre filmer ble samtidig tilgjengelig for internasjonale filmfestivaler, som alle skildret en ny og pessimistisk hverdag og var laget med små midler utenfor det etablerte kinesiske filmsystemet. Filmer skapt av tre regissører som hver for seg skulle vise seg levedyktige og som bidro til å definere en ny kinesisk filmgenerasjon det kommende tiåret. Filmene var Beijing Bastards av Zhang Yuan, The Days av Wang Xiaoshuai og Red Beads av He Jianjun.